Ikke trent på 3,5 år fordi jeg har vært syk, tungt å sette i gang igjen!

Ble syk rett etter utdanning

Trening har alltid vært en stor del av livet mitt. Mamma pleide å si at hun kunne høre det på stemmen min i telefonen at jeg ikke hadde trent. Det gjorde noe med meg. Jeg trengte det for å være et normalt menneske. Jeg får lett muskler, er god i all slags sport og tok fysiske utfordringer på strak arm. Etter endt utdannelse så ville jeg ha en spennende side jobb, noe alle frilansere som regel trenger. Jeg ville ikke jobbe i kafé eller på bar, jeg ville gjøre noe jeg elsket. Jeg elsket å trene. Derfor tok jeg personlig trener utdannelse i London.

Jeg elsket den utdannelsen, den ga meg utrolig mye og jeg har aldri følt meg sterkere fysisk og psykisk. En uke etter endt utdannelse ble jeg syk. Jeg ble forkjølet. Denne forkjølelsen var bare et symptom på en mer alvorlig sykdom, nemlig PTSD. Jeg var for fysisk syk til å trene. Det knuste meg fordi jeg hadde fått 3 forskjellige jobbtilbud i London, bra jobbtilbud, men kunne ikke ta noen av dem fordi jeg kom meg ikke opp av sofaen. Forkjølelsen skulle vare i 1,5 år.

Mistet muskler og energi

Nå har det gått 3, 5 år siden jeg var ferdig utdannet PT og jeg har enda ikke klart å komme i form igjen. Jeg har vært vitne til at min egen kropp har mistet mesteparten av musklene og energinivå. Jeg har prøvd flere ganger å komme meg tilbake i en treningsrutine, men feilet hver gang. Det føles ut som jeg har mistet en del av identiteten min. For trening var en så stor del av livet mitt at nå er det noe som mangler. Jeg er ikke helt meg selv.

Når man trener regelmessig så bygger du ikke bare opp din fysiske styrke, du bygger også opp din psykiske styrke. Du trener på å holde ut, presse deg selv og utfordre deg selv. Det klarer jeg ikke lenger. Den psykiske styrken er den vanskeligste delen å bygge opp. Men jeg gir meg ikke.

Gir ikke opp

I dag har jeg startet å trene igjen. Enda et forsøk på å komme i form. Alle leger og psykologer sier at trening er kjempe bra for noen som lider av å være psykisk syk og det tror jeg fult og helt på. Så jeg skal ikke gi opp. Grunnet dårlig råd så trener jeg hjemme. Har funnet flere bra og korte treningsvideoer der jeg ikke trenger noe utstyr. Kan anbefale Pamela sine, video under. Jeg klarer ikke å fullføre en eneste av øvelsene på videoen, men jeg holder på så lenge jeg kan i hver enkelt. For jeg vet at det kommer etter hvert. Det gjelder å holde motet oppe. Krysser fingrene for at jeg får til å holde løpet ut denne gangen, for jeg vet at jeg trenger det for å bli bedre i både kropp og sjel.

Trening, rydding, godt for sjela

Fra nedtur til nøytral

Heldigvis er det verste fra gårsdagen over. Psyken føles mer stabil og jeg startet faktisk dagen med trening. Hver eneste psykolog og lege jeg har hatt har sagt at trening er den beste medisinen mot depresjon. Det stemmer nok det, men det er jævlig vanskelig å trene når man er nede. Når det å stå opp av sengen er en utfordring så ser jeg ikke helt for meg hvordan jeg i tillegg skal komme meg ut for å løpe litt. Derfor fokuserer jeg på det lille. I dag jogget jeg dritsakte i 15min og jeg er superstolt. Jeg vet jo at å trene regelmessig er bra for meg, så det gjelder å tvinge seg ut så ofte det går. En vakker dag skal jeg tilbake til da trening var en naturlig og gøy del av hverdagen. Jeg er faktisk kvalifisert personlig trener, det er litt rart å tenke på nå som jeg er i dårligere form enn noen gang. Håp er det i hvert fall, jeg vet jo hvordan jeg skal komme meg tilbake i form. Utfordringen er bare det å faktisk få gjort det.

Terapihund og joggepartner

Det lå mange tanker bak det å skaffe seg hund. Jeg er vokst opp med hund og det var et stort savn da jeg flyttet hjemmefra. Men det var ikke før psyken virkelig gikk i tusen knas og jeg måtte flytte hjem igjen som 26-åring, at jeg bestemte meg for jeg måtte skaffe en hund. Psykologen min var helt enig. Det er noe med det å kunne rette fokus ut av en selv. Å ha noen å ta vare på og som er fullstendig avhengig av deg. Hilda får meg opp og ut hver morgen. I tillegg føler jeg meg aldri alene. Siden jeg fikk henne har jeg nesten ikke hatt mareritt. Det er faktisk litt sjukt å tenke på. Hun sover selvsagt i sengen min og hver gang jeg våkner opp og er redd så kjenner jeg at hun ligger der ved siden av meg. Det roer ned frykten og jeg klarer å sovne igjen.

Operert

Hilda var litt snurt da hun ikke fikk lov å bli med på joggings i dag tidlig. Hun ble nemlig operert for bare 1 mnd siden og må holde seg i ro. Hun får kun lov å gå tur 5 minutter av gangen. Hilda er en super aktiv hund, så hun sliter litt med restriksjonene sine. Forhåpentligvis blir hun helt frisk å fin om noen måneder og kan løpe fritt. I kveld skal hun på rehabiliteringstime, blir spennende å se hva de sier!

Ellers vil jeg bare skryte av at jeg faktisk har ryddet i dag, nesten alt jeg hadde tenkt til å rydde. Arbeidsplassen er i hvert fall klar til bruk. Nå skal det skrives! Finalen i Norske Talenter er jo søren meg om bare 2 uker!!!!