Jeg skal være konferansier under utdelingen av JENTEPRISEN!

Bilde tatt av Samnøy Foto

Det siste året har jeg fått vært med på så utrolig mye gøy. Norske Talenter, Nordisk Mesterskap i Sverige, Slamfest i Lillehammer og Poesifestival i Larvik. Nå skal jeg søren meg være konferansier under utdelingen av Plan International Norge sin JENTEPRIS! Jeg gleder meg allerede masse til å losje alle gjennom kvelden med litt slampoesi innslag og kanskje noen teite vitser? Jeg gleder meg i hvert fall til å høre Anna of the North som skal spille. Det blir tidenes aften folkens! Les mer om jenteprisen og Plan her.

I fjor var jeg så heldig å være nominert til prisen selv, vi var 44 stk som folk rundt om i Norge hadde nominert. Her kan du se en snærten liten videosnutt av de nominerte.

Jenteprisen skal tildeles en person, organisasjon eller bedrift i Norge som har gjort en ekstra innsats for å stoppe vold, overgrep og diskriminering av jenter – enten i Norge eller ute i verden. Plan International Norge deler ut prisen, i samarbeid med motemagasinet Costume.

Det var så utrolig mange dyktige nominerte i fjor. Det var faktisk en sann ære å få være på samme liste som alle disse kvinnene. Vinneren var virkelig en organisasjon som fortjente det, de jobber for jenter og kvinner hver eneste dag, for de som ikke har andre å ty til. Vinneren var JURK, en organisasjon som er uhyre viktig for jenter og kvinner i Norge. Her er litt om de, mer kan du lese på hjemmesiden deres:

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) tilbyr gratis, tilpasset hjelp til selvhjelp for alle som definerer seg som kvinner. Vi tilbyr rettshjelp i hele Norge gjennom rettighetsinformasjon, rettspåvirkning og bistand i konkrete saker.

JURK drives av viderekommende jusstudenter og vi skal bidra til at alle kvinner er bevisst sin rettsstilling, og at likestilling praktiseres.

Den internasjonale jentedagen er 11 oktober og nå kan DU nominere din kandidat til prisen. Det du gjør er å følge denne linken med hvem og hvorfor du ønsker vedkommende nominert.

Visste du at du også kan være med på selve utdelingen? Visste du at det også er GRATIS? Følg denne linken til facebook arrangementet, trykk attending og registrer deg i linken i infofeltet!

Håper jeg ser deg der! Lover å lage top stemming!

MedHum og jeg har laget en Spoken Word video, se den her!

Bilde tatt av Samnøy Foto

MedHum vil La Barn Være Barn

I sommer slapp MedHum en spoken word video der jeg fremfører diktet jeg skrev for dem. Diktet heter La Barn Være Barn. Målet med diktet og mine tanker bak det var å vise forskjellene barn rundt om i verden har. At våres liv kan være så annerledes som natt og dag. Eksemplene jeg brukte var fra min egen oppvekst i Norge og oppveksten til barn som i dag flykter fra krig. Det er mange barn i dag som har vokst opp under krig og ikke kjenner til en annen hverdag. MedHum jobber for å gi disse barna den hjelpen de trenger til å prosessere alt de har opplevd og forhåpentligvis kunne gjøre fremtiden deres lysere.

MedHums mål
Fra MedHum sin nettside:
Ved hjelp av midler fra MedHum, vil UNICEF, gjennom Makani-sentre, gi flere syriske barn og unge tilgang til psykososial støtte og grunnleggende helsetilbud. Dette arbeidet er helt avgjørende for psykisk utvikling og god varig helse for den oppvoksende generasjonen. Å sette fokus på mental helse er viktigere enn aldri før.

MedHum står for Medisinstudentenes Humanitære aksjon. Årets aksjon er #NoLostGeneration. Les mer om prosjektet og MedHum her.

Heldig som kan jobbe frivillig

Jeg er veldig heldig som av og til har mulighet til å jobbe frivillig. Som frilanser er det ikke ofte jeg får det til, økonomien må jo gå opp. Men når jeg virkelig har troen på et prosjekt og jeg vet alle andre involvert gir sitt ytterste, så er det godt å få bidra. Alle mennesker kan bidra til å gjøre livet til andre enklere, men alle har ikke mulighet til å gjøre like mye eller akkurat det samme. Nøkkelen er å finne en måte du kan bidra på som ikke utsletter deg selv eller påvirker en dårlig økonomi enda mer.

For meg har det blitt kunsten. Jeg kan bidra med mine styrker akkurat som en lege kan bidra med sin kunnskap. Vi er alle forskjellige og med helt forskjellig kapasitet. PTSD stjeler utrolig mye energi fra meg, så jeg kan ikke gi like mye som et menneske som ikke sliter med en sykdom. Dette har vært tøft for meg å akseptere, eller, jeg har vel ikke helt akseptert det enda. Det er en evig prosess.

Finn din måte å bidra på

Poenget mitt er at man ikke må bli sint på seg selv hvis man ikke får til alt man ønsker. Ikke få dårlig samvittighet hvis du ikke har mulighet til å reise ned til en flyktningleir for å bistå. Finn din måte å bidra på. Det kan være i lokalmiljøet ditt, du kan donere klær, du kan donere penger eller du kan skrive om det. Mitt råd er å finne en organsisasjon som du liker og er enig med, gå inn på nettsiden deres og se hva de foreslår at du kan gjøre.

Videoen er filmet og klippet av Tobias Myklebust Fjeldheim fra Fjernfilm.

Jeg håper virkelig dere liker videoen og at dere deler den videre <3

 

 

Brøt nesten sammen på scenen da jeg skulle fremføre dikt om #metoo

Jeg vant Nordisk Mesterskap i poesislam med dikt om #metoo

Jeg tenkte lenge på hvilke dikt jeg skulle velge til konkurransen. Man ønsker jo at det skal appellere til publikum, samtidig vil jeg ikke la meg styre av hva jeg tror andre vil like. Alle mine dikt er alvorlige og tar opp tunge temaer. Man vet aldri om publikum er klare for noe sånt eller ikke. Heldigvis så er slampoesi-folk vant med at dikt ofte har tøffe og politiske temaer. Under konkurransen derimot så var det flere poeter med veldig morsomme dikt og det slo skikkelig godt an. Etter første runde hadde de med morsomme dikt fått flest poeng og jeg innså slaget som tapt.

De som konkurrerte var:

Frej Haar - Sverige

Jón Magnús Arnarrsson - Island

Sara Hauge - Danmark

Juho Kuusi - Finland

Victor Von Hellens - Finland

Sofie Frost - Norge

Jón Magnús fra Island hadde kjempe fine og morsomme dikt

Det er sommer og folk vil kose seg og le. Det skjønner jeg kjempe godt. Derfor kom det som en stor overraskelse for meg da jeg kom ut av de to første rundene med høyest poengscore. De 2 med høyest poeng får en tredje runde og konkurrerer bare med hverandre. Poengene man har samlet opp i de to første rundene blir strøket og man starter på bar bakke igjen. Det var i denne runden jeg fremførte diktet mitt om min #metoo opplevelse. Det stod mellom meg og Victor fra den svensktalende delen av Finland.

Victor Von Hellens

Første i Norge til å snakke høyt om #metoo

Da saken om Harvey Weinstein traff hele verden fikk jeg en oppvekker. Flere ganger har jeg opplevd seksuell trakassering i filmbransjen, men aldri har jeg snakket høyt om det. Det har vært vonde opplevelser som jeg har gjort mitt beste med å børste av meg. «Sånn er det bare» har jeg lært. Som ung skuespillerinne i etableringsfasen har man null makt. Det å si ifra om seksuell trakassering fra en maktperson i bransjen er det samme som å si ifra seg muligheten til en karriere. Det er i hvert fall sånn det føles og har vært realiteten til mange.

Bilde tatt fra Nettavisen som skrev om min kronikk

Jeg var livredd for at #metoo ikke skulle nå Norge. At folk skulle anta det bare er en ting som skjer i USA, langt der borte der alle er litt smågale. Derfor beit jeg tenna sammen og skrev en kronikk. I kronikken skriver jeg om mine møter med seksuell trakassering, med fult navn og bilde av meg. Jeg ønsket ikke være anonym fordi jeg ville gi et ansikt til leserne. Jeg valgte derimot å holde gjerningspersonene anonyme fordi jeg var i en anmeldelses prosess. Det kom som et sjokk at Aftenposten ville trykke teksten min med det samme, det ble den mest leste teksten den uken. Du kan lese den her.

#metoo diktet ble født ut av ren sinne

Da kronikken kom ut havnet jeg i et lite mediehysteri. I hvert fall så føltes det sånn for meg. Jeg er ikke vant med å bli ringt ned av aviser og TV program. Jeg var på God Morgen Norge, Nyhetskanalen og radio. Mye annet sa jeg også nei til. For midt oppi alt dette gikk jeg jo igjennom en anmeldelses prosess. Det er noe av det tyngste jeg har vært med på. Jeg er et offer for voldtekt og overgrep og tenkte at å anmelde seksuell trakassering ikke skulle være så vanskelig. Jeg har vært igjennom helvete og så på dette som en bagatell i forhold. Bagatell er kanskje det siste ordet man kan bruke om dette.

Bilde fra God Morgen Norge med fantastiske June Holm.

Anmeldte til politiet

Det var i møte med politet at jeg oppdaget hvor flink jeg er til å fortrenge og trykke ned følelser. De to sakene jeg anmeldte hadde jeg egentlig aldri delt med noen. Jeg hadde begravd de. Så da jeg skulle begynne å fortelle om de brast jeg ut i gråt. Jeg kjente på en skam jeg trodde jeg hadde blitt kvitt for alltid, jeg følte meg utrolig liten og jeg ble rasende.

Jeg ble rasende av at det finnes folk der ute som vandrer rundt og tror at dette er ok oppførsel. Jeg ble rasende av at jeg skal måtte gå igjennom dette IGJEN! Når skal jeg få lov til å legge alle traumene mine bak meg, komme meg videre og leve livet? Så jeg satte meg ned for å skrive. Ut av dette sinnet kom diktet mitt om #metoo. Dette diktet vant jeg finalen i Nordisk Mesterskap i Slampoesi med.

Det var en helt spesiell opplevelse å få opptre med det diktet i Sverige. De har vært instrumentale i hvor langt #metoo bevegelsen har kommet i Norge. Søsterskapet vi har mellom landene våre er sterkt. Vi støtter hverandre og bygger hverandre opp. Jeg hadde lyst til å dele #metoo diktet mitt med dem og takke dem for alt de har fått til.

Brøt nesten sammen på scenen

Jeg opptrådte med #metoo diktet på flere eventer under kvinneuka i mars. Det gjør alltid litt vondt å si det, men jeg kommer meg ganske godt igjennom det. I Sverige derimot trodde jeg at jeg skulle falle sammen på scenen. Halvveis gjennom diktet ble jeg så tatt av følelser at jeg mistet stemmen til tårer. Jeg måtte stoppe opp for å samle meg for jeg kjente at stemmen ble heftig gråtkvalt. Men jeg klarte ikke å stoppe tårene, så jeg aksepterte dem og kjempet meg videre gjennom diktet. Jeg ga hele meg og følte på en seiersfølelse bare av at jeg klarte å gjennomføre. Støtten fra det svenske publikumet var enorm. Jeg kunne føle kjærligheten treffe meg, at jeg var en del av noe større. At jeg ikke er alene.

Bildet tatt av Peter Dyreborg

Etter opptreden ble det tid for poeng, jeg turte ikke se rundt i salen hva som ble gitt. Jeg fokuserte på at jeg var stolt av meg selv, uansett hvordan det skulle gå. Da de ropte opp mitt navn som vinneren av det Nordiske Mesterskapet ble jeg helt lamslått. Jeg er det fortsatt tror jeg. For jeg har enda ikke helt klart å komme meg. Men deilig var det og dette skal jeg leve på lenge <3

 

 

 

 

Ut på tur, aldri sur. Klar for siste konkurranse på en stund!

På tur ut av Norge

Nå gleder jeg meg masse, om bare noen timer sitter jeg på flyet til Stockholm. I kveld er jeg litt usikker på programmet, men jeg skal kose meg. Som sagt tidligere er jeg lei av konkurranser. Det er så rart å bli bedømt ut i fra en egen personlige historie. Så dette blir nok siste konkurranse på en stund. Det betyr ikke at jeg ikke skal gi alt. Det er tross alt en opptreden og det liker jeg. Det er det jeg trives med. Hele greia med å få poeng etterpå er det kjipe. Eller stemmer som i Norske Talenter. For det å vinne eller være best er ikke det det handler om for meg. Det handler om å formidle et budskap.

Det var jo kjempe stas å bli Norgesmester i Slampoesi. Jeg hadde jobbet veldig hardt for å få det til. Men jo tryggere jeg blir på meg selv som menneske og som artist, jo mindre betyr en sånn tittel. Kjente det samme med Norske Talenter. Det å komme til finalen var kjempe stort for meg, men selve tittelen er ikke så viktig. Det å bli sett og hørt og trodd, å bli tatt seriøst, DET er det som betyr noe. Jeg er evig takknemlig for det.

Selve konkurransen er i morgen og det skal trekkes om hvem som er første person ut. Det er alltid litt kjipt å være først, publikum er ikke varme i kroppen enda. I tillegg har de en tendens til å være mye strengere med poengene i starten. Så det blir spennende å se. Lover å være flink på instastory de neste dagene. Begynner å få teken på det nå syns jeg. Lært å feste en tagg nå også. PRO ass 😉

Horribel pakker

Jeg er kanskje tidenes dårligste pakker. Jeg pakker alltid for mye og aldri det jeg trenger. Nesten hele tiden glemmer jeg noe essensielt som typ undertøy, ytterjakke eller mobilen. Været er heldigvis ganske likt som det er i Oslo nå, så da slapp jeg å omstille hodet no særlig. Det er bare en ting jeg så gjerne skulle hatt med meg som jeg ikke får plass til. Søte, gode, lille Hilda. Det er en smerte å forlate henne. Om det så bare er for å dra ned på butikken. Prøvde å se om hun fikk plass i kofferten, hun var ikke særlig fan. Men er så snill at hun stod stille til jeg fikk tatt bilde av henne. Hun har egen instagram konto, så hun er vant me då måtte bli tatt bilde av. Du kan følge henne her.

Kronisk tidlige ute

Jeg er en stressa reiser. For å si det mildt. Jeg må ha veeeldig god tid på meg. Rett og slett fordi jeg ikke liker å stresse med klokka. Har jeg god tid, slapper jeg mer av. Jeg sitter heller 3 timer på flyplassen enn å løpe for å rekke flyet. Dataen blir med meg overalt, så jeg slår meg ned på en café eller restaurant. Kjøper meg et glass med altfor dyr rødvin, noe snacks (helst oliven) og jobber.

Jeg er en vant reiser. Har reist hele livet. De siste årene har jeg bodd i London og da fløy jeg ofte hjem til Norge eller andre steder. Så jeg er en kløpper på å komme meg gjennom sikkerhetskontrollen. Rask som olja lyn. Kanskje en rar ting å være stolt av, men jeg er skikkelig stolt av det haha. Det dumme er at jeg blir litt sint på alle som er så syyykt treige. De som ikke har satt seg inn i reglene som står på plakatene langs hele køen! Hadde jeg bare hatt råd til å kjøpe sånn fancy billett som får egen kø. Da kunne jeg reist med alle business folka som er like rutta som meg. Selv om jeg alltid føler meg litt utilpass omringet av menn og kvinner i dress.

Meeeen, nå må jeg løpe, for jeg må jo har god tid! Har også mensen, så jeg har sykt lyst på sjokolade. Derfor har jeg selvfølgelig lagt inn en ekstra halvtime i reiseplanen min for å ha tid til å kjøpe det på Oslo s.

Neste sted jeg opptrer er i Sverige under Nordisk Mesterskap i slampoesi!

Veien videre

Hva er neste steg? Mange spør hva jeg skal gjøre nå som Norske Talenter er ferdig. Heldig som jeg er så har jeg hatt det linet opp siden november i fjor. Da vant jeg nemlig  Norgesmesterskapet i slampoesi. Derfor skal jeg reise til Sverige på fredag og konkurrere i Nordisk Mesterskap i slampoesi. Der møter jeg den svenske, danske, finske og islandske mesteren. Vi skal konkurrere om å være best i slampoesi i hele norden.

Gleder meg masse til neste utfordring

I fjor ble Nordisk Mesterskap holdt i Lillehammer, arrangert av foreningen Les!. Vinneren ble Evelyn Rasmussen Osazuwa fra Norge. Hun vant også verdensmesterskapet i Paris. Samme mesterskap som jeg i år valgte å boikotte, med full støtte fra Evelyn og SLAM!kollektivet. Det kan du lese mer om her.

I år holdes den av Reginateatern i Uppsala. Jeg var så heldig at jeg fikk opptre på Uppsala Internasjonale Poesifestivalen der i fjor. Så nå vet jeg akkurat hva jeg går til og jeg gleder meg masse! Uppsala er en utrolig hyggelig by, Reginateatern er super koselig og alle folka der er herlige vesener. Det blir som en liten ferie der jeg får opptre blant venner, henge med fete folk og høre nordens beste poeter in action.

Litt ferdig med konkurranser

Jeg kjenner at fokuset til helgen ikke ligger på å vinne, men å kose meg. Etter den siste tiden har jeg kjent på hvor lite en tittel betyr for meg. Det som betyr noe er opptreden. Det er jo det jeg elsker. Å stå på en scene og dele det jeg mener er viktig. Å bruke ord på å formidle et budskap, sette i gang samtaler og debatter. Jeg kommer selvfølgelig til å gi mitt ytterste, jeg representerer ikke bare meg selv her, jeg representerer Norge og jeg forsvarer et gull. Men om jeg ikke vinner så vet jeg at de andre er verdige vinnere og at jeg har gitt alt. Jeg blir ikke lei meg.

Livet fremover

Først nå så er det Sverige. Neste uke blir det Norsk Litteraturfestival i Lillehammer før det bærer videre til Larvik Poesifestival, så blir det PRIDE! Det er hektiske tider i møte og jeg har utsatt mye arbeid under Norske Talenter innspurten. Kjenner at en ferie hadde vært på sin plass, men i stedet skal jeg være flink på å ta små ferier innimellom alt arbeidet. En oppdatert liste med tid, sted og dato for opptredener kommer.

Foto tatt av Martin Phillip Fjellanger

Jeg har sovet 12 timer hver natt siden finalen. Kroppen er generelt utladet, men føles ellers frisk og fin. Mye energi skal samles opp igjen, men jeg har troa på at det skal gå bra. Nå har jeg såpass mye jobb fremover at jeg kan ta meg fri i hele juli. Det var drømmen og nå ser det ut som det kan bli virkelighet. Det er jo faren ved å jobbe frilans. Man vet aldri når man kan ta seg ferie fordi økonomien er så uforutsigbar. Det gjelder å lære seg noen knep til hvordan man ikke skal bli utbrent. Jeg lærer sakte, men sikkert.

Har du noen ønsker om hva jeg skal skrive om? Noen spørsmål du gjerne vil at jeg skal svare på? Da kan du enten kommentere under eller sende meg en melding her. Så skal jeg svare i et innlegg på bloggen =)

Nyt solen folkens <3

 

 

Tusen takk for alle flotte ord, støtte og kjærlighet den siste tiden!

Endelig fått bekreftet at jeg er synsk

Første Norske Talenter sending på TV satt jeg og mamma hjemme i stua og så på. Tuva kom på scenen og tok alle med storm. Jeg måtte tørke en tåre for jeg ble umiddelbart glad i henne. Hun leverte en nydelig audition og viste sitt vinnende vesen for hele Norge. Jeg sa til mamma «faen, hun der kommer til å vinne hele greia». Etter å ha hatt æren av å bli litt kjent med henne, se hennes reise gjennom Norske Talenter og blitt lært opp i blant annet airdrop på mobilen, så kan jeg si av hele mitt hjerte: GRATULERER så utrolig mye med en velfortjent seier!

Godhjertet Konkurranse

Jeg har aldri vært med i en så godhjertet konkurranse før. Støtten og kjærligheten alle deltagerne og crewet har hatt for hverandre i den siste perioden har vært til å ta og føle på. Alle har ønsket hverandre det beste og alle har unt hverandre seieren. «Vi er alle vinnere» har aldri vært mer riktig enn her. Jeg er så lykkelig over å ha møtt så mange flotte og talentfulle mennesker og jeg håper virkelig våre veier vil krysses i fremtiden. Må poste dette bildet igjen, for jeg elsker det!

Følg Tuva på Facebook her og Mellow på Facebook her og Instagram her!

Følg Ian på instagram her!

Jeg turte

Tvil har vært en stor del av min Norske Talenter reise. Jevnt over har jeg vært redd for om jeg er for mye, sier for mye, er for ærlig, for voldsom, at jeg ikke burde ha vært med i konkurransen. Men til tross for det har jeg klart å gjøre det jeg ville. Jeg har klart å si det jeg ville si på måten jeg ville si det. For meg er det en stor seier. Mye av det er til takke for den enorme responsen og støtten jeg har fått av dere. Tusen takk for at dere har gjort at jeg har turt. Det å vite at jeg har så utrolig mye kjærlighet som backer meg har gjort en enormt stor forskjell.

Så må jeg selvfølgelig rette en STOR takk til Det Norske Jentekor som var med meg i finalen. For en nydelig gjeng med talentfulle jenter. Uten dere hadde finale-nummeret mitt aldri blitt det det ble. Tusen takk for at dere gjorde drømmen min til virkelighet!

Tusen takk for alle flotte ord

Responsen siden finalen har vært så flott. Jeg føler meg virkelig som en vinner og at jeg har fått til det jeg ønsket i denne konkurransen. Så mange flotte ord har blitt skrevet til meg og jeg er evig takknemlig for hver eneste stavelse. Jeg har til og med fått flere dikt skrevet til meg, det syns jeg er så utrolig fint. Jeg fikk lov å dele et av de på bloggen min. Tusen takk til Kourosh Mo for dette rørende diktet <3

Kjære Sofie Frost
I kveld besteg du Norges høyeste fjell
Der dine ord blir et evig monument
Mot hatet
For kjærligheten
For samhold
Og felleskap
Aksept og respekt
Ikveld tok du hjem i våre hjerter
Brennmerket av sår
Det såret som sender samme sjokkbølge så synkront 
Som om alles hjerter var bare ett
Norges hjerte som ble skåret i fillebiter 
Da terroren som verst rammet oss
Du er vinneren
Ikke av 500000 fattige kroner
Men av millioner av hjerter
Som vil stå sammen med deg
For kjærlighet, samhold og felleskap
Aksept og respekt
Og stå oppreist imot
Hatet som prøver å slå rot blant oss 
Gratulerer så mye med seieren 
Veien videre

Jeg har vokst mye på denne reisen. Jeg har fått tykkere hud, jeg har blitt tøffere og jeg stoler mer på meg selv og mine instinkter. Ikke minst har jeg vokst som artist. Dette er ikke slutten for meg, dette er bare starten. Jeg har visst siden jeg var liten at jeg skulle stå på en scene. Det er ingenting annet jeg heller vil og jeg kommer til å jobbe ræva av meg for å kunne gjøre det resten av livet. Reisen er ikke slutt, jeg har allerede fått flere jobbtilbud og i tillegg jobber jeg med flere andre selvstendige prosjekter. Jeg kommer til å legge ut en liste over mine fremtidige opptredener med tid, sted og dato når den er helt bekreftet. Så da kan du sjekke når jeg er i nærheten av deg neste gang. Så følg med folkens!

Det Norske Jentekor skal bli med meg i Norske Talenter Finalen!

Drømmen

Endelig kan jeg si det høyt, drømmen kom i oppfyllelse! Det Norske Jentekor sa ja til å bli med meg på scenen nå på fredag. Sammen skal vi kombinere musikk og slampoesi. Det har vært drømmen lenge, men aldri har jeg hatt muligheten til å realisere den før nå.

I går var første gang jeg fikk møte alle som skal være med meg på scenen. Det er en utrolig flott gjeng jeg får lov til å jobbe med. I løpet av gårsdagen måtte jeg flere ganger klype meg i armen for å sjekke at jeg ikke drømte. Så uvirkelig føltes det.

Ventet i flere år

Opptreden min i finalen er noe jeg har tenkt på i flere år. Jeg skrev diktet for 2 år siden, det er et av mine aller første dikt. Originalt skrev jeg det på engelsk, men har oversatt og forkortet det til finalen. Vi har en tidsbegrensning på scenen og diktet var 1 minutt for langt. Jeg er veldig fornøyd med oversettelsen. Jeg trodde det kom til å bli vanskelig å oversette det, men heldigvis gikk det veldig fint. Det er et vondt dikt med et heftig tema.

Jeg har skrevet tidligere om mine tvil på å ta akkurat dette diktet. Det er en risk. Jeg kan få mye hat. Men jeg vet jeg står på den riktige siden og jeg mener dette diktet er viktig. Det hjelper ekstra når jeg vet at Det Norske Jentekor og hele Norske Talenter støtter budskapet i diktet.

Godt å komme i gang

Jeg har vært så stressa over alt det uvisse. Tankene har rast rundt i hodet. Kommer koret til å kunne bli med? Kommer det til å funke? Kanskje det bare funker i hodet mitt, men når det kommer på scenen så går alt skeis? Jeg har aldri jobbet med musikk til slampoesi før, det har vært drømmen, men jeg har aldri fått prøvd det ut. Derfor var jeg også veldig redd for hvordan det skulle fungere i praksis.

Derfor var det så godt å få testet det ut i går. Det å oppleve at opptreden man har kvernet på i hodet over så lang tid ta form på en scenen er virkelig spesielt. Fra idé til handling. Alle tvil jeg hadde liggende i meg forsvant. Endelig kan jeg fokusere fult og helt på å gi den beste opptreden jeg noengang har gjort. Det Norske Jentekor og jeg skal gjøre noe som aldri har blitt gjort før i Norske Talenter. Så jeg håper du følger med på fredag og at du stemmer på oss <3

Finalen er om 3 dager og jeg gleder meg til å møte alle finalistene!

Øving mot finalen er godt i gang

Finalen er på fredag! Jeg har øvd hver dag de siste 2 ukene. En finale i Norske Talenter er noe som skjer en gang i livet og jeg skal gi alt jeg har. I dag skal jeg på første øving nede på H3 Arena og jeg gleder meg. Man kan bli litt sprø av å øve alene for lenge. Man trenger publikum. Det er noe som skjer når noen ser på. De første gangene jeg opptrer med et nytt dikt så får jeg ofte blackout. Derfor må jeg få øvd foran folk før jeg tar diktet videre i en profesjonell setting. Det får jeg heldigvis gjort i dag.

De andre finalistene

Jeg har møtt Tuva, Vetle og selvsagt Mellow tidligere. Møtte også Bergen Shanty kor dagen etter de kom videre til finalen, men jeg er ganske sikker på at de trodde jeg var en del av crewet. De spurte meg om når de skulle få mat og ga meg søppel de ville jeg skulle kaste. Så det blir hyggelig å offisielt møte dem også. Ellers gleder jeg meg vilt til å møte resten av folket. Har jo bare sett de på TV, så blir spennende å bli bedre kjent med dem. Alt i alt tror jeg vi er en fin gjeng og at de neste dagene skal bli gøyale.

Marianne hjalp meg å ta litt bilder i går <3

Finaleuken

Det blir nok en veldig hektisk uke. Men det er sånn jeg trives. Hvis jeg får lov til å holde på med det jeg elsker, nemlig å opptre, så kan jeg takle mye stress. Selve showbiz livet er noe jeg liker. Lydsjekk, gjennomganger, generalprøver, altfor mye kaffe. ELSKER DET! Det å kunne være en del av noe som skaper noe, som gir noe til folk er spesielt. Nå er jeg også i den unike situasjonen at folk hjelper meg med å realisere en drøm. Jeg lever i drømmen min akkurat nå. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle få oppleve.

I morgen så kommer jeg til å skrive om hva jeg skal gjøre i finalen. Jeg tar en enorm risk med det diktet jeg har valgt, muligens gir jeg fra meg sjansen på å vinne finalen i Norske Talenter. Så følg med her på bloggen <3

Slampoesi VM starter i morgen, skulle sittet på et fly til Paris nå.

Verdensmesterskapet i slampoesi

I november i fjor konkurrerte jeg i NM i slampoesi som representant fra Oslo. Dette var midt i mellom Norske Talenter og innleggelsen hos legevakten. Jeg har fortsatt ikke skjønt hvordan jeg fikk til alt jeg gjorde da. Jeg hadde jobbet så hardt mot Oslo mesterskapet og var overlykkelig da jeg vant og fikk plass i NM. Under selve NM var jeg skikkelig syk. Det tok alle mine krefter å stå på scenen og fremføre diktene mine, men jeg ga absolutt alt. Å vinne betød alt for meg, jeg hadde jobbet lenge og hardt mot seier. For jeg ville til VM i Paris i mai! Og jeg vant!!

VM er alltid i Paris

Noe som i seg selv er litt rart. Jeg tenkte ikke noe særlig over det, jeg var så glad for at jeg skulle reise til Frankrike for første gang. Fjorårets verdensmester er norsk og jeg skulle forsvare gullet. Tenk å få sjansen til å bli en verdensmester? Det er noe jeg aldri engang har turt å drømme om og nå hadde jeg faktisk en sjans. Jeg var sykt gira. Kommunikasjonen med den franske slampoesi organisasjonen var ikke helt enkel. Jeg antok det var språkbarrieren som gjorde det.

De var korte, frekke og veldig uorganiserte. Men jeg ville ikke dømme dem. Jeg har snakket engelsk siden jeg var bitteliten, bodd i England og snakker nå flytende engelsk og skriver det bedre enn norsk. Så jeg tok alt med en klype salt og sa det ville bli mye bedre når jeg kom meg dit. De ordnet jo alt, flybilletter, sted å bo og mat. Jeg informerte dem om at jeg var gluten allergiker, da skrev de tilbake at det kunne de ikke ta hensyn til og at jeg derfor måtte skaffe egen mat. Jeg syns det var litt rart, men høflig som jeg er så sa jeg ok til det. Jeg fikk tross alt konkurrere i Paris med muligheten for å bli verdensmester. I tillegg skulle jeg dele rom med en god venn av meg, nemlig den svenske representanten. Mai kunne ikke komme kjapt nok.

Sofie_Frost_slampoesi

Diskriminerer handikappede

Så ser jeg at den svenske representanten, Frej Haar, har lagt ut en e-post korrespondanse mellom seg og den franske slampoesi organisasjonen. Den er mildt sagt horribel. De har nemlig booket en 12 timer lang flyreise på hjemveien. Fra Paris til Gøteborg. Hen må vente på Riga flyplass i mange timer på nattestid, uten penger til mat eller et sted å sove. Frej skriver at hen har et handikap. Hen har kroniske smerter som gjør at hen ikke kan reise på den måten, for en sånn reise kommer til å lande hen på sykehus etterpå. Den franske organisasjonen svarer med å si at det skulle hen ha sagt til dem på forhånd. For da kunne de ha informert om at de ikke ville ha tatt hensyn til det uansett. Fordi de ikke hadde råd til å betale de 800kr mer det kostet for et direktefly, selv om Frej selv hadde kjøpt flyreisen til Paris. Jeg fikk dekket både tur og retur med direktefly.

Gikk offentlig

Frej er tøff. Hen tar null bullshit og valgte å gå ut offentlig med mail korrespondansen. Den franske organisasjonen klikka og bannlyste Frej fra å konkurrere. Den polske representanten var veldig aktiv i Facebook tråden og viste stor avsky til behandlingen av Frej. De diskriminerte en handikappet person uten tegn til anger eller refleksjon over egne handlinger. Den polske representanten fikk da tilsendt en mail om at hun også var blitt bannlyst.

Boikott

Det satt langt inne å skulle boikotte VM i Paris. Hele familien min hadde kjøpt flybilletter til Paris for å støtte meg. Jeg hadde gledet meg kjempe lenge og jobbet så hardt for å kvalifisere meg. Men jeg kunne ikke med god samvittighet stå på den scenen når jeg nå vet hvordan den franske slampoesi organisasjonen opererer. Jeg kan ikke støtte en organisasjon som diskriminerer handikappede. Den norske slampoesi organisasjonen SLAM!Kollektivet og den norske regjerende verdensmesteren sa seg enig i min beslutning om boikott.

Stygge historier begynte å komme frem

Etterhvert som dette spredde seg kom det frem flere stygge historier om han som driver den franske organisasjonen.  Historier om vold, trusler om vold, misogyni og transfobi. Jeg har nå null tvil på at jeg har tatt den riktige avgjørelse. Finland, Danmark og Tyskland boikotter også og vi kommer ikke til å sende en representant til VM igjen før vi vet med sikkerhet at de som arrangerer ikke driver med diskriminering.

Hell i uhell

Det fine med at jeg nå ikke sitter på et fly til Paris er at jeg kan fokusere 100% på finalen i Norske Talenter. Det hadde jo nesten ikke gått opp om jeg skulle vært en uke i Paris nå. Jeg nyter den norske våren, står opp mot diskriminering med mine fine nordiske venner og skal kicke ass i finalen til Norske Talenter!

 

Tusen takk for at dere sendte meg til finalen i Norske Talenter!

Tusen takk!

Det er helt vilt. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle få en finaleplass i Norske Talenter. Ikke fordi jeg har lave tanker om meg selv, men fordi konkurransen var så stor. Alle deltagerne i semifinalen er så utrolig dyktige på det de gjør. Det gjør jo å vinne semifinalen en enda sterkere opplevelse når man får dele scenen med så mange flotte mennesker. Du kan se alle kveldens opptredener her. Ufattelig stas å få gå videre med Mellow, de har vært en av mine favoritter fra dag 1.

Her sammen med mitt flotte crew av gode venner.

Crewet

Jeg må få rette en stoooor takk til vennene mine som var med meg på scenen. Uten dem hadde opptreden ikke blitt som den ble. De har støttet meg hele veien og holdt nervene mine i sjakk. De er gledesspredere uten like og utrolig dyktige kvinner. Da jeg kom tilbake backstage etter å ha kommet videre sto de der klare med champagneflasken! Jeg er så heldig som har disse menneskene i livet mitt. Barbro, Andrea, Pia, Marianne, Tuva, May Ona og Guro, TUSEN TAKK <3

Takk for alle stemmene!

Tusen takk til alle som har stemt på meg, uten dere hadde jeg aldri klart det. Det betyr så utrolig mye å vite at jeg har dere i ryggen. Responsen fra publikum var helt vill, det å stå på scenen etter en sånn utlevering av meg selv er tøft. Da alle i salen reiste seg ble jeg nesten slått i bakken. Solveig kom som en reddende engel og ga meg støtte. Hun er et så varmt og godt menneske. Solveig har virkelig fått alle oss deltagerne til å føle oss verdifulle og sett. Det er en unik gave hun har. Det er virkelig nervepirrende å stå på den scenen, i hvert fall når det er første live sending. Da er det godt å ha Solveig der som tar vare på deg. Så må jeg også innrømme at det var veldig fint å se at Bjarne Brøndbo bli litt tårevåt. Vi hadde en røff start, men han kom bort til meg etterpå og snakket med meg om det og hvordan jeg har fått han til å endre oppfatningen sin av meg. Det var veldig fint å høre.

Overveldende respons

Det sekundet jeg gikk av scenen begynte mobilen min å plinge. Meldinger rant inn på messenger, instagram og på sms. Hittil har jeg registrert ca 200 meldinger til sammen og det fortsetter å tikke inn. Jeg har så vidt begynt å lese, men det kommer til å ta litt tid å komme seg igjennom alt sammen. Jeg sitter igjen med mye følelser fortsatt og trenger litt tid til å prosessere alt. I tillegg skal jeg spille teater på Black Box Teatret i Oslo på mandag, så jeg må faktisk jobbe i helgen. Hvis du vil se meg gjøre noe annet enn slampoesi så kan du lese mer om stykket her, det er fortsatt ledige billetter. Det er ikke alltid så lett å ha mange prosjekter gående på engang. Jeg øver veldig på å klare å fokusere på en ting av gangen. Stress kan så lett ta tak når man tenker på alt man skal gjøre samtidig. Da er det viktig å ta livet dag for dag. Det er det jeg skal gjøre nå. Det er deilig å skrive blogg, for da får jeg liksom orden oppe i hodet også. Det å få alt som surrer rundt i kroppen av følelser og tanker blir organisert og plassert et sted. Kaoset får mulighet til å lande og da kan jeg fortsette videre.

Får ikke svart alle

jeg vet allerede nå at jeg ikke får svart alle som har skrevet til meg. Derfor vil jeg benytte anledningen her til å si takk. Takk for at du har skrevet til meg. Takk for at du deler av deg selv til meg. Takk for at du gir meg håp og motivasjon til å fortsette. Det at du har tatt tiden til å skrive en melding til meg betyr utrolig mye. Jeg skal lese hver eneste melding jeg får og vil at du skal vite at du er hørt. Hvert eneste ord blir satt pris på. Jeg ser deg og jeg tror på deg. Sammen er vi sterkere. Å dele det vonde er noe av et viktigste vi gjør. Det hjelper oss selv, men også de rundt oss. For alle vil at de vi elsker skal ha det bra, så det beste du gjør er å si ifra når det er tungt. Det er veldig viktig for meg at du vet at jeg har lest det du har skrevet til meg. Jeg vil ikke at noen skal føle seg ignorert eller tro at jeg ikke bryr meg. For det gjør jeg. Jeg bryr meg enormt mye. Men jeg kjenner meg selv og vet at hvis jeg hadde startet å svare alle sammen hadde jeg blitt altfor overveldet. Alle fortjener et personlig svar og det blir dessverre for mye for meg. Det er viktig å kjenne sine begrensninger og her er en av mine. Jeg må passe på min psykiske helse og det krever mye å skulle svare alle ordentlig og riktig. Derfor håper jeg dere vil tilgi meg for at jeg skriver om det her. Vit at jeg setter utrolig stor pris på ordene deres <3

Her er opptreden min i semifinalen:

Hvis du føler at du trenger hjelp, så ta kontakt med Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf 116 123

Tjenesten er gratis og de kan veilede deg og gi deg den hjelpen du trenger. Det er en styrke å be om hjelp og alle fortjener hjelp <3 

Hva blir neste steg?

Finalen er 18 mai og det er ikke lenge til. Jeg har allerede en plan på hva jeg ønsker å gjøre. Det er en ganske risky plan, men jeg har bestemt meg for å kjøre løpet fult ut. Jeg har hele tiden kjent på masse tvil på om det jeg gjør er bra nok og riktig for konkurransen. Det er vanskelig for meg å vite hva som skal treffe folk, så jeg har fokusert på hva jeg bryr meg om og hva det er viktig for meg å formidle. Jeg kan ikke tenke på hva som er mest salgbart eller populært, det er ikke meg rett og slett. Derfor skal jeg fortsette sånn i finalen. Foreløpig er det veldig hemmelig, men jeg håper jeg kan få avslørt litt etter hvert som vi nærmer oss finalen. Denne bloggen skal holdes i livet og jeg håper du vil følge meg i dagene frem mot selveste finalen i Norske Talenter!

Backstage

Her er noen bilder fra gårsdagen og backstage. Det var en veldig fin dag alt i alt. Mye nerver og fult kjør, men når man er omgitt av så fete folk så går det som en drøm!

Flotte May Ona som var med meg på scenen

Pia og Tuva, du kjenner kanskje igjen Tuva fra Unge Lovende?

Viktig med snæckzz

Arndis og jeg var på første audition sammen og jeg syns hun er så ufattelig dyktig <3

Marianne, Barbro og Andrea. Vi gikk på NSKI sammen og har kjent hverandre i mange år.

Må få tulle litt også

Det var utrolig hyggelig å få henge med Gøril og Arndis, de er to fantastiske kvinner!

Fikk hilse på robotdanserne til Glenn også!

Også har vi denne flotte gjengen, jeg kunne aldri blitt hypnotisert, syns det virker så utrolig skummelt. Geir er så flink og driver virkelig med noe helt spesielt!

Takk for reisen så langt og jeg håper du vil følge meg videre <3