Spennende med siste Semifinale i kveld, hvem får plass i finalen?

Utrolig spennende

Jeg gleder meg skikkelig til å sette meg foran TV’n i kveld. Norske talenter sin siste semifinale kommer på skjermen kl 19.30 i dag på TV2. Da skal de to siste finalistene velges. Det blir rap, dikt, band, dans, magi og fele. Det blir utrolig spennende. Jeg lurer på om kanskje 2018 er året med det mest varierte showet Norske Talenter har hatt! Det syns jeg er veldig kult. Her er en liste over de som skal i ilden i kveld. Trykk på navnet så kan du se siste audition til de enkelte. Det er flere gullknappvinnere som skal konkurrere mot hverandre i kveld. Så det blir hard konkurranse.

Min Favoritt for i kveld

Man skal kanskje ikke ha favoritter i en konkurranse man selv deltar i. Men jeg føler vel egentlig ikke helt at vi konkurrerer mot hverandre. Vi har alle noe eget å tilby. Alles talent er unike. Det betyr ikke at de som ikke når toppen er dårlige eller dårligere enn den som står igjen til sist. Det betyr bare at vi er annerledes. Annerledes er bra. I kveld så har jeg en favoritt, det må jeg innrømme. Det er Sara og Amalie.

Jeg møtte Sara og Amalie på første audition dag. Jeg og venninnene mine hang med de nesten hele dagen. De er så fine mennesker. Genuine og ydmyke. Da de gikk inn for å spille foran dommerne så krysset jeg og venninnene mine fingrene for dem. Bare på basis av hvem de var som mennesker ønsket vi at de skulle gå videre. Det hjalp jo selvsagt også at de er utrolig dyktige! Se hvordan de rører dommerne og Solveig i videoen under.

Alle finalistene så langt

Jeg tror at finalen blir skikkelig bra. Det er et variert program og så mange dyktige folk som skal på scenen. Backstage kommer til å koke over av nervøsitet, men også kjærlighet og støtte. Det er så hyggelig backstage for alle ønsker alle godt. Jeg kommer til å legge ut mye på instastory under selve finalen, så følg meg gjerne på instagram. Ta en titt på alle finalistene under. En mer spennende finale sammensettning må du se langt etter!

Kunne ønske Festus kom videre

Festus og jeg hadde også første audition sammen. Jeg fikk snakket litt med han der og så har vi møttes noen ganger før også. Vi henger litt i samme miljø. Han er en så alright person som virkelig gir alt til dansen. Da jeg så semifinalen hans ble jeg helt satt ut. DET VAR SÅ BRA!!!!! Jeg skjønner fortsatt ikke at han ikke kom videre. Det var veldig synd for jeg tror vi har gått glipp av et forrykende finaleshow fra han. Lykke til å se opptreden hans uten å få noen tårer i øynene.

Mye uenighet om de som er i finalen

Det er mange som skriver litt av hvert på Norske Talenter sin Facebook side og instagram. Sterke meninger om hvem som skulle gått videre og hvem som ikke skulle det. Vi har alle egen meninger og er uenige om hva som er et talent og ikke. Det vet jeg alt om. Det er en hel skare av folk der ute som syns jeg bare skal holde kjeft og at jeg overhodet ikke har noe på Norske Talenter scenen og gjøre. Les innlegget mitt om det her.

Sånn er det dessverre. Folk lirer av seg litt av hvert i kommentarfeltet. Jeg syns Festus skulle ha gått videre, men det betyr ikke at de som gjorde det ikke fortjente det. Det er forskjell på å heie på noen og synes det er synd at de ikke kom videre. Enn å slenge dritt om de som faktisk kom videre fordi den du heiet på ikke gjorde det. Det er den som får mest stemmer av dere der hjemme som kommer videre, så da gjelder det å stemme så mye man har mulighet for. Jeg er super spent på å se hvem som kommer videre i kveld og jeg skal helt klart stemme på min favoritt!

Nipple covers og semifinale

3 dager igjen til semifinalen

Nå er det bare noen få dager igjen og jeg holder på å dævve inni meg. I dag har gått med på å få det meste av praktiske ting på plass, blant annet nipple covers. For på fredag skal jeg være på H3 Arena på Fornebu i 13 timer! Hjelp! De andre dagene jeg har vært på Norske Talenter har også vært ganske lange, så nå føler jeg at jeg har lært litt hva jeg burde gjøre. De andre dagene ble vi jo filmet backstage gjennom hele dagen. Så jeg måtte hele tiden være i antrekket jeg skulle opptre i, full sminke og on point. Denne gangen er det heldigvis ikke kamera backstage. Så det jeg gjorde i dag var å kjøpe meg en skikkelig kosedress jeg skal ha på meg frem til opptreden. Det er viktig å være komfortable, men det er også fordi jeg er livredd for å søle på antrekket til opptreden. Jeg skal ha på meg en skikkelig kul og helt hvit jumpsuit. Jeg vet ikke med dere, men jeg søler ALLTID! På slutten av dagen så er klærne mine bevis på hva jeg har spist ila dagen. Jeg kommer også til å ta med bok, musikk, spill og masse snacks.

Sykt chill outfit fra Bik Bok, kjøpte også en til med andre farger.

Gjennomsiktig og scenelys

Jeg er ganske redd for at den hvite jumpsuiten skal vise seg å være gjennomsiktig i scenelyset. Av erfaring så vet jeg at det lyset er så utrolig sterkt. Uansett hvor mye lys jeg setter på her hjemme, så kan det aldri måle seg med scenelys. Så da tenkte jeg at jeg burde skaffe meg hudfarget undertøy. Jeg fant en hudfarget shorts det stod invisible på. Det jeg ikke hadde fått med meg var at det var hold in, så jeg kjøpte vanlig str 38. Prøvde ikke i butikken. Den var litt stram, men jeg tror det skal gå. Jeg klarer å bevege meg og puste godt. Må innrømme at det var litt flaut å ta bilde av og jeg ser en ørliten camel toe. Men hvem ser bra ut i sånne shortser uansett, den skal under jumpsuiten, så satser på at det blir smooth tilslutt.

Her er genseren fra det andre joggedress settet jeg kjøpte og så klart den flotte shortsen.

Nipple Covers

Så var det de berømte nipple covers greiene da. Jeg går jo ikke med BH. Det sluttet jeg med for flere år siden og det er det beste valget jeg har tatt på lenge. At brystvortene mine syns gjennom klær er egentlig noe jeg ikke bryr meg noe særlig om. Nesten alle har brystvorter, no big deal. Men så vil jeg jo ikke at det er det eneste folk skal tenke på når jeg opptrer. Hvis det eneste man ser når jeg står på scenen er to nipples som stirrer deg ned, det kan ikke være bra. Jeg vil at folk skal høre på ordene mine og få inn budskapet mitt. Det er jo en veldig naturlig reaksjon og stirre hvis det er noe man ikke er vant med å se. Så da ble det nipple covers. Er sykt fornøyd med at jeg fant de på første forsøk. Det er 4 par, så jeg måtte prøve en med det samme jeg kom hjem. Skulle til å ta bilde for å legge ut på bloggen, men det ble litt for porno for min smak. På torsdag skal vi ha gjennomgang på scenen, så får testet ut om alt funker da. Jeg kommer til å be de som jobber der om å si i fra til meg om jumpsuiten er for gjennomsiktig. Satser på å bli møtt med ærlige svar.

Prøver ikke tenke så mye på fredag

Det er vanskelig å ikke la tankene vandre til semifinalen. Men jeg prøver å la vær. Det er slitsomt å hele tiden tenke på det og jeg fanger meg selv i å repetere diktet når jeg prøver å slappe av. Dette er desidert det største jeg har vært med på i hele livet mitt. Sannsynligheten for å komme videre til finalen er kjempe liten og jeg har egentlig tatt det for gitt at jeg ikke kommer videre. Bare det å ha kommet så langt som jeg har nå har vært over all forventning. I hvert fall etter første audition. Bjarne Brøndbo ga meg en realitets sjekk da han sa nei til å sende meg videre. Har du ikke lest om det så kan du lese innlegget mitt om det her.

Det er så utrolig mange flotte folk som skal opptre på fredag. Du kan se en oversikt over hvem her. Konkurransen er høy og jeg unner alle å gå videre. Det fine med at vi er så mange er at vi forstår hverandre og hva vi går igjennom. De fleste av oss kommer ikke til å gå videre, så da kan vi trøste oss med at vi ikke er alene. Og er det noen som driter i om jeg kommer videre eller ikke så er det vel Hilda. Hun er der uansett <3

Den brutale spotligheten

Jeg gruer meg skikkelig til å stå i spotligheten på slutten av programmet og høre om jeg går videre eller ikke. Har du sett de tidligere semifinalene? Alle står på scenen i hver sin spotlight og når man får høre at man ikke går videre skrus lyset av. Det er skikkelig dramatisk. Jeg skvatt første gangen jeg så det og tenket hjeeeelp! Men kanskje det er fint at man står i mørket, da blir det vanskeligere for publikum å se skuffelsen i ansiktet. Man kan gjemme seg litt og deretter snike seg av scenen når finalistene kunngjøres.

Norske Talenter betyr mer enn jeg trodde det skulle

Jeg var ganske chill i starten. Flere måneder før audition visste jeg jo at jeg hadde fått plass i første runde. Tenkte det skulle bli gøy og no big deal. Men etter de siste 6 månedene og alt jeg har vært igjennom, så har det blitt utrolig viktig for meg. Det å skulle komme videre til finalen hadde vært en drøm i oppfyllelse. Hele reisen har vært så utrolig tøff, men den har gitt meg en styrke jeg ikke ante jeg hadde. Jeg får muligheten til å dele mitt innerste inne med så mange mennesker spredt over hele Norge. Det er en gave og noe jeg aldri kommer til å glemme. Jeg skal gi absolutt alt jeg har på fredag og jeg håper virkelig du stemmer på meg.

Snille Hilda som blir med på selfies

 

Helg og konkurranse!

Over 1000 besøkende hver dag

Jeg er i helt ekstase etter første uke som blogger. Det har vært over 1000 lesere av bloggen hver dag. Det er helt utrolig. Jeg var glad da jeg så at 14 lesere hadde vært inne, nesten gang jeg sjekka hadde det nådd 1300 lesere. Det varmer hjertet mitt utrolig mye å vite at folk leser det jeg skriver og at dere deler i sosiale medier. Håper virkelig dere følger meg neste uke også, for nå er det bare 6 dager igjen til semifinalen! Det blir en hektisk uke og jeg har masse jeg ønsker å dele med dere.

Bilde fra Norske Talenter sin facebookside. Besøk den her.

Vil du vinne billetter til Norske Talenter?

Jeg skal lansere min aller første konkurranse på mandag. Så da må dere følge med og kanskje dere stikker av med 2 billetter til semifinalen 27 april! Jeg syns det er litt skummelt å sette i gang en konkurranse, for hva om ingen deltar? Jeg er jo ikke akkurat Sophie Elise med mange titalls tusen lesere, men jeg syns det er utrolig gøy å blogge. I tillegg vil jeg gjerne få gitt noe til dere som leser for å vise hvor mye dere betyr for meg. Så vi får se hvordan det går. Konkurransen kommer til å ha noe med slampoesi å gjøre, men jeg lover den ikke skal være noe vanskelig! Jeg gleder meg =D

Nå kommer jeg til å ta en blogg og sosiale medier pause frem til mandag. Ønsker dere alle en strålende helg, jeg skal feire pappas 60 årsdag og nyte en solois i sola <3

Snakkes på mandag!

 

Ville trekke meg fra Norske Talenter

 

Jeg er psykisk syk

Det har jeg vært i flere år. Grunnen til at jeg vil skrive om dette nå er fordi jeg vet at jeg ikke er den eneste. På sosiale medier kan det virke som alle har det topp hele tiden. Men det er ofte ikke virkeligheten. Min Norske Talenter reise kan virke som en drøm fra utsiden, men det har den absolutt ikke hvert.

Det å slite psykisk tar på i en vanlig hverdag. Og det kan jo sies at jeg ikke lever en vanlig hverdag for tiden, for nå er det kun 8 dager igjen til semifinalen. Når jeg tenker tilbake på de siste 6 månedene, så er det et under at jeg har kommet så langt. Det hele startet med magesmerter. Jeg hadde slitt med vondt i magen, men ignorerte det. Jeg var i en hektisk jobb periode og hadde ikke tid til å tenke på det. Bare hold ut til desember sa jeg til meg selv. I desember har jeg fri, hold ut, bare hold ut. Men kroppen sa stopp.

Lagt inn på legevakten

Som dere kan se på det utrolig flatterende bilde over så ble jeg ganske dårlig. Magesmertene ble så sterke at jeg lå i fosterstilling og gråt. Det hele endte med at pappa måtte kjøre meg til legevakten. Der ble jeg liggende hele natten under observasjon. Jeg fikk medisiner og hadde sånn fint stativ med poser jeg måtte ta med meg når jeg skulle på do. Det var den lengste natten i mitt liv. De fant ikke ut av hva det var og dagen etter ble jeg sendt hjem. Fastlegen fant heller ikke ut av hva det var, men stress var et ord som gikk igjen. Stress og det faktum at jeg er psykisk syk, noe som jeg til stadighet blir påminnet om. Alt jeg ikke kan gjøre fordi det kan bli for mye.

Jeg fikk en kort kur mot syre i magen og en streng diett. Hvis det ble verre skulle jeg kontakte legen igjen. Ta det rolig sa de. De neste ukene bodde jeg hos mamma. Jeg slet med å bevege meg og klarte ikke gå tur med Hilda. Energinivået lå på bånn.

Stativet mitt med medisin og vann

Fikk nattmat hos legevakten

Første audition til Norske Talenter

1 uke etter legevakt besøket var det audition til Norske Talenter. Både jeg og mamma var usikker på om det var en god idé å stille. Jeg hadde jo fått beskjed om å ta det rolig og passe på at jeg ikke skulle bukke under for presset. Men jeg hadde så lyst til å delta, så jeg beit tenna sammen og kom meg til Telenor Arena. Det ble en lang dag. Etter å ha vært der siden tidlig på morgenen ble det endelig min tur. Jeg var nest siste person ut. Audition min kan du se under.

Kom nesten ikke videre i Norske Talenter

Det er litt synd at man ikke kan se tilbakemeldingene fra dommerne. Min første audition ble nemlig ikke vist på TV. For i tillegg til min skranglende fysiske helse, så ble min psykiske styrke satt på prøve. Bjarne Brøndbo likte meg ikke. Mildt sagt. Han sa at jeg virket falsk og at jeg tok på meg en rolle. Hele mitt mål var jo å være meg selv og å vise en bit av hva jeg har vært igjennom. At selv om man sliter psykisk, så kan man reise seg igjen, man kan være sterk. Så den traff meg skikkelig. Janne Formoe likte det heller ikke, men tok mer tak i det tekniske. Hun syns det gikk litt fort og var litt voldsomt. Jeg er vant til å ta til meg konstruktiv kritikk, men det Bjarne sa føltes ikke konstruktivt, det føltes som et personlig angrep. Venninnene mine sa at jeg måtte bare gi faen. For både Mia og Mona hadde gitt meg strålende tilbakemeldinger og stående applaus. Det var pga de at jeg kom videre, for i noen sekunder der var det på nippet til at jeg røk. Bjarne ga et klart nei.

 

Sofie Frost Headshot slampoesi
Bilde tatt av Sara Angelica Spilling

 

PTSD og lite energi

Jeg fikk diagnosen PTSD i 2016. Post Traumatic Stress Disorder, les mer om det her. De siste 8 årene har jeg også slitt med bulimi, depresjon og angst. PTSD gjør meg veldig sliten. Jeg er på konstant vakt og sliter med søvnen pga mareritt. I over to år var jeg forkjølet fordi kroppen min brukte all energi på å være på vakt. Med andre ord så er jeg redd hele tiden. Psykologen min kom frem til at jeg har 50% nedsatt arbeidsevne. Det betyr at jeg har kun kapasitet til å jobbe halvparten så mye som et gjennomsnittsmenneske. Jeg får behandling og har heldigvis blitt mye bedre de siste 2 årene. Men fortsatt kan jeg ikke jobbe like mye som andre og jeg må være utrolig forsiktig med hva jeg bruker tiden min på. Det skal ikke så mye til før det blir for mye og det var det som skjedde november i fjor. Det ble altfor mye.

Ville trekke meg før dommerutvelgelsen

Etter å ha kjent på hvor vondt det gjorde å høre det Bjarne Brøndbo sa til meg, så lurte jeg på om jeg var sterk nok til å bli med videre. Jeg må passe på meg selv og det å eksponere seg for så mange mennesker er tøft. Jeg deler så utrolig mye av meg selv i poesien min. Alt jeg snakker om er hentet fra meg og mitt liv. Kommer jeg til å takle å bli dømt av det norske folk? Usikkerhetene mine har jo virkelig fått mulighet til å gro frem på ny og det uroer meg. Så jeg sa ifra til produksjonen og de kalte meg inn til møte. På møtet sa jeg rett ut at jeg var usikker på om jeg psykisk kunne takle presset. De var utrolig forståelsesfulle, tilbød meg en psykolog og mange varme ord. Etter en lang prat med de og med mine aller nærmest valgte jeg å fortsette. Med forbehold om at jeg heller kunne trekke meg senere, eller kanskje jeg ikke kom videre fra dommerutvelgelsen uansett.

Bilde av mine fantastiske venner som alltid støtter meg. Bilde tatt av Lene Vaagland. F.v Ingrid M Sæter, Andrea Wasrud, meg og Marianne Hatlenes Lie.
Slampoesi om det vonde

Men så kom jeg jo videre!  Det gjorde meg mye gladere enn jeg hadde forventet. Det å kunne stå på scenen med mamma i salen var virkelig en spesiell opplevelse. Nå er semifinalen min neste uke og jeg gleder meg til å fremføre diktet mitt foran så mange mennesker. Diktet handler jo om å trosse det vanskelige, om min psykiske helse og hvor viktig det er å ta mennesker som sliter seriøst. Etter alt jeg har vært igjennom det siste halvåret med Norske Talenter og helsa, så føles det veldig fint å få kunne snakke om akkurat det på semifinalen. Dagene opp mot dette skal jeg bruke på å fokusere på de gode tingene i livet mitt. Jeg skal ta det med ro og jobbe med å akseptere at det er greit å være psykisk syk. Håper du setter på TV 2 kl 19.30 fredag 27 april <3

Du kan se opptreden min fra dommerutvelgelsen her.

 

 

Fake bursdag og standup

Akkurat det jeg trengte
Nå nærmer semifinalen seg med storm. Den er faktisk rett rundt hjørnet! Derfor passet det perfekt at venninnen min S fikk meg til å tenke på helt andre ting. Vi feiret nemlig bursdagen min i går kveld. Jeg har bursdag 20 mars, men spilte teater i Haugesund den mnd. Så S ba meg holde av kvelden og fortalte ikke hva vi skulle. Jeg kom hjem til henne og fikk servert et glass rosé, bær og uendelig mye godis!

 

Ikke feiret bursdag på 10 år

Sist jeg feiret bursdagen min var jeg 18 år. Jeg er veldig glad i bursdag, men føler på et press om å gjøre alle tilfreds. Da jeg var i tenårene syns jeg alltid at mine bursdager var så mye kjedeligere enn alle andres. Kanskje fordi jeg hele tiden gikk rundt å ville at folk skulle ha det gøy, så jeg glemte å ha det gøy selv.  Jeg fortalte bestevenninnen min på den tiden om usikkerheten min. Fortalte at jeg var redd folk syns bursdagene mine ikke var noe særlig. Da sa hun «Ja, når jeg tenker meg om så er bursdagene dine ganske kjedelig faktisk.» Den kommentaren traff meg skikkelig og siden da har jeg ikke feiret.

 

På tide med en endring

Se hvor gira jeg var for å bli 3 år da! Den gleden der skal jeg ta tilbake. Fra nå av skal jeg feire bursdagen min. Hvis noen syns den er kjedelig så kan de dra hjem. Nå er jeg voksen og det er på tide å la den lille kommentaren fra en tidligere venninne slippe taket. Det er rart hvordan noen små kommentarer setter seg i kroppen din. Vi har alle noen ting vi husker å ha hørt fra da vi var yngre, som har festet seg som klegg til sjelen vår. Jeg har bestemt meg for å la denne gå og ta opp kampen med de andre som sitter der når de dukker opp. Det blir faktisk for dumt å la den lille kommentaren styre bursdagen min.

 

Overraskelse!

S er alltid så flink med å finne søte små gaver hun putter i kule bokser. Veldig fornøyd med Bucket List Box! Det er en boks jeg kan skrive ned alt jeg ønsker å gjøre i livet, krysse av når de er gjort og så godte meg over det når jeg er gammel. Men det var ikke alt, jeg fikk nemlig også en Golden Ticket! På den så stod det at vi skulle på Alt er NyttLatter!

 

Standup

Jeg elsker standup og drev faktisk med det selv da jeg bodde i London. Yes, tro det eller ei! Jeg hadde en norsk karakter som påpekte alt som var bedre med Norge i forhold til England. Jeg elsker veldig frekk og mørk humor og er det et sted der det er populært så er det Storbritannia! Jeg savner veldig å drive med komedie. Selv om jeg elsker slampoesi, så er det noe med å kunne tulle og tøyse. Det er viktig å le. Så hvem vet, kanskje jeg blir å se på en standup scene en gang i fremtiden? En ting er i hvert fall sikkert og det er at jeg skal se mer komedie og standup her i Norge. Konferansierene på Alt er Nytt var utrolig dyktige. De fikk meg til å glemme semifinalen litt og det var akkurat det jeg trengte.