Vinneren av konkurransen!

Sofie_Frost_slampoesi_operahuset
Takk til alle som har deltatt!

Jeg har trukket en vinner! Men først må jeg få sagt hvor gøy det er at så mange ville bli med på konkurransen, syns det er skikkelig stas. De fleste som deltok er folk jeg kjenner fra før av og gode venner. Det er jo ikke så rart og jeg blir så glad når de støtter opp under meg og deler bloggen min videre. Jeg håper å holde liv i denne bloggen etter Norske Talenter, så da må jeg få til flere konkurranser, for dette var gøy!

Her har jeg klippet ut alle lappene til navnene!

Lappene gjøres klar til trekking

 

Vinneren er trukket

Jeg lagde en liten videosnutt av trekkingen. Føler at jeg lager vlogg i stedet for blogg nesten. Gleder meg til å se vinneren i salen! I will be in touch =D

Hudfarget undertøy og nipple covers
Jeg kommer til å skrive et innlegg til i kveld. For nå er det søren meg bare 3 dager igjen til semifinalen. Jeg er skikkelig nervøs. I dag skal jeg øve og gjøre klart antrekket mitt. Jeg har kjøpt en skikkelig kul jumpsuit, så nå skal jeg ned på senteret for å kjøpe hudfarget undertøy. Jeg er nemlig litt redd for at det sterke scenelyset skal gjøre jumpsuiten gjennomsiktig. Fått råd om nipple covers også. Blir spennende å lete seg frem til alt dette i butikken. Vi snakkes i kveld <3 

Kommentarfeltet og konkurranse

Gode venner er gull verdt

Jeg var så vidt innom kommentarfeltet og det som ble skrevet der etter dommerutvelgelsen i første innlegg. Det var min første TV sendte opptreden i Norske Talenter og jeg fremførte diktet «mamma» som du kan se her. Selve opptreden føltes bra, hele første rad var fylt med vennene mine. De hadde lagd plakater med navnet mitt på, jeg ble helt satt ut da jeg kom inn på scenen og så dem. Jeg var ikke forberedt på den enorme støtten. Det er virkelig noe helt spesielt å føle at uansett hvordan det skulle gå, så hadde jeg dem i ryggen. Det er sånn vennskap er. Jeg kunne dummet meg skikkelig ut på den scenen og de hadde møtt meg med en klem etterpå og sagt at jeg er awesome. Nå hjelper gjengen meg å øve til semifinalen, bildet under tok vi på forrige øving. Det er så godt å ha så flotte mennesker rundt meg.

Andrea, meg og Marianne.

Kommentarfeltet

TV 2 nyhetene la ut videoen av «mamma» diktet på sin facebookside. Jeg fikk det med meg fordi noen tagget meg i en kommentar. Det var jo umulig for meg å ikke begynne å lese kommentarfeltet. Noe av det som ble sagt var «MEN dette har INGENTING i Norske Talenter å gjøre… hva skal hun gjøre neste gang lissom» og «Slo rett og slett av TV’n». Det var vondt å lese. Det idiotiske er jo at 99% av kommentarene var kjempe fine, men så henger jeg meg opp i de få negative. Grunnen til det tror jeg er at de treffer rett inn i usikkerhetene mine. For jeg har lenge lurt på om det jeg driver med passer inn i Norske Talenter. Derfor treffer det ekstra hardt når flere sier at det ikke gjør det. Er du nysgjerrig så kan du lese kommentarfeltet her.

Bilde tatt av Hilde Fiskvik

Er slampoesi et talent?

Slampoesi er veldig annerledes enn det andre gjør på scenen, det er nytt og uvant. Min versjon er også veldig alvorlig og sår. Det jeg elsker med denne formen er at den har ingen regler. Man kan gjøre den akkurat slik man selv vil. Diktene kan være kjempe morsomme og handle om overfladiske ting eller de kan handle om det vondeste av det vonde. Alle har sin egen måte å gjøre slampoesi på. Men hva gjør det til et talent? Vennene mine ble kjempe sinte da jeg fortalte at folk sa at dette ikke var et talent. Men talent kan jo sees på samme måte som kunst. For hva er kunst? Det er jo den evige debatten og folk har veldig lidenskapelige og forskjellige meninger om det. Jeg mener at alt er kunst, det kommer an på øyet som ser. Det samme gjelder alle oss som er med i Norske Talenter. Vi har alle noe å gi og har alle jobbet hardt med det vi kommer med. Men ikke alle kommer til å synes det vi gjør er fett eller et talent.

Bilde tatt av Kim Granli. Opptrer med slampoesi under kvinnedagsmarkeringen i 2017.

Jeg gir ALT av meg selv på scenen

Det eneste jeg kan si til mitt forsvar er at jeg har jobbet kjempe hardt med diktene mine. Det krever veldig mye av meg å stå på scenen og fremføre de fordi jeg gir ALT. Jeg blir helt skjelven etterpå fordi jeg har eksponert meg for helt fremmede mennesker. Men jeg gjør det fordi det føles viktig. Fordi folk skriver til meg og sier takk. De sier at endelig har noen satt ord på det de føler og at de nå føler seg mindre alene. Den tilbakemeldingen betyr alt for meg. Tusen takk til alle som skriver til meg og deler sine egne historier med meg. Det motiverer meg til å fortsette og får meg til å klare å skyve unna de kjipe kommentarene. Jeg er veldig spent på å se hva reaksjonene blir etter opptreden min i semifinalen!

Bilde fra Slam! på Caféteatret i Oslo.

Konkurranse!

Nå er det 4 dager igjen til semifinalen og jeg har 2 billetter jeg ønsker å gi bort. Reglene er som følger.

  1. Gå inn på linken til min facebook her.
  2. Lik innlegget
  3. Tagg en venn i kommentarfeltet
  4. Del innlegget

I morgen skal jeg putte navnene til alle som deltar i en hatt og trekke en som vinner begge billettene. Semifinalen er nå på fredag den 27 april. Oppmøte tidspunkt er kl 18.00 og foregår på H3 Arena på Fornebu. Semifinalen er UTSOLGT, så her er det en sjans til å se alle de fete folka som opptrer =D

Norske Talenter Logo

Helg og konkurranse!

Over 1000 besøkende hver dag

Jeg er i helt ekstase etter første uke som blogger. Det har vært over 1000 lesere av bloggen hver dag. Det er helt utrolig. Jeg var glad da jeg så at 14 lesere hadde vært inne, nesten gang jeg sjekka hadde det nådd 1300 lesere. Det varmer hjertet mitt utrolig mye å vite at folk leser det jeg skriver og at dere deler i sosiale medier. Håper virkelig dere følger meg neste uke også, for nå er det bare 6 dager igjen til semifinalen! Det blir en hektisk uke og jeg har masse jeg ønsker å dele med dere.

Bilde fra Norske Talenter sin facebookside. Besøk den her.

Vil du vinne billetter til Norske Talenter?

Jeg skal lansere min aller første konkurranse på mandag. Så da må dere følge med og kanskje dere stikker av med 2 billetter til semifinalen 27 april! Jeg syns det er litt skummelt å sette i gang en konkurranse, for hva om ingen deltar? Jeg er jo ikke akkurat Sophie Elise med mange titalls tusen lesere, men jeg syns det er utrolig gøy å blogge. I tillegg vil jeg gjerne få gitt noe til dere som leser for å vise hvor mye dere betyr for meg. Så vi får se hvordan det går. Konkurransen kommer til å ha noe med slampoesi å gjøre, men jeg lover den ikke skal være noe vanskelig! Jeg gleder meg =D

Nå kommer jeg til å ta en blogg og sosiale medier pause frem til mandag. Ønsker dere alle en strålende helg, jeg skal feire pappas 60 årsdag og nyte en solois i sola <3

Snakkes på mandag!

 

Ville trekke meg fra Norske Talenter

 

Jeg er psykisk syk

Det har jeg vært i flere år. Grunnen til at jeg vil skrive om dette nå er fordi jeg vet at jeg ikke er den eneste. På sosiale medier kan det virke som alle har det topp hele tiden. Men det er ofte ikke virkeligheten. Min Norske Talenter reise kan virke som en drøm fra utsiden, men det har den absolutt ikke hvert.

Det å slite psykisk tar på i en vanlig hverdag. Og det kan jo sies at jeg ikke lever en vanlig hverdag for tiden, for nå er det kun 8 dager igjen til semifinalen. Når jeg tenker tilbake på de siste 6 månedene, så er det et under at jeg har kommet så langt. Det hele startet med magesmerter. Jeg hadde slitt med vondt i magen, men ignorerte det. Jeg var i en hektisk jobb periode og hadde ikke tid til å tenke på det. Bare hold ut til desember sa jeg til meg selv. I desember har jeg fri, hold ut, bare hold ut. Men kroppen sa stopp.

Lagt inn på legevakten

Som dere kan se på det utrolig flatterende bilde over så ble jeg ganske dårlig. Magesmertene ble så sterke at jeg lå i fosterstilling og gråt. Det hele endte med at pappa måtte kjøre meg til legevakten. Der ble jeg liggende hele natten under observasjon. Jeg fikk medisiner og hadde sånn fint stativ med poser jeg måtte ta med meg når jeg skulle på do. Det var den lengste natten i mitt liv. De fant ikke ut av hva det var og dagen etter ble jeg sendt hjem. Fastlegen fant heller ikke ut av hva det var, men stress var et ord som gikk igjen. Stress og det faktum at jeg er psykisk syk, noe som jeg til stadighet blir påminnet om. Alt jeg ikke kan gjøre fordi det kan bli for mye.

Jeg fikk en kort kur mot syre i magen og en streng diett. Hvis det ble verre skulle jeg kontakte legen igjen. Ta det rolig sa de. De neste ukene bodde jeg hos mamma. Jeg slet med å bevege meg og klarte ikke gå tur med Hilda. Energinivået lå på bånn.

Stativet mitt med medisin og vann

Fikk nattmat hos legevakten

Første audition til Norske Talenter

1 uke etter legevakt besøket var det audition til Norske Talenter. Både jeg og mamma var usikker på om det var en god idé å stille. Jeg hadde jo fått beskjed om å ta det rolig og passe på at jeg ikke skulle bukke under for presset. Men jeg hadde så lyst til å delta, så jeg beit tenna sammen og kom meg til Telenor Arena. Det ble en lang dag. Etter å ha vært der siden tidlig på morgenen ble det endelig min tur. Jeg var nest siste person ut. Audition min kan du se under.

Kom nesten ikke videre i Norske Talenter

Det er litt synd at man ikke kan se tilbakemeldingene fra dommerne. Min første audition ble nemlig ikke vist på TV. For i tillegg til min skranglende fysiske helse, så ble min psykiske styrke satt på prøve. Bjarne Brøndbo likte meg ikke. Mildt sagt. Han sa at jeg virket falsk og at jeg tok på meg en rolle. Hele mitt mål var jo å være meg selv og å vise en bit av hva jeg har vært igjennom. At selv om man sliter psykisk, så kan man reise seg igjen, man kan være sterk. Så den traff meg skikkelig. Janne Formoe likte det heller ikke, men tok mer tak i det tekniske. Hun syns det gikk litt fort og var litt voldsomt. Jeg er vant til å ta til meg konstruktiv kritikk, men det Bjarne sa føltes ikke konstruktivt, det føltes som et personlig angrep. Venninnene mine sa at jeg måtte bare gi faen. For både Mia og Mona hadde gitt meg strålende tilbakemeldinger og stående applaus. Det var pga de at jeg kom videre, for i noen sekunder der var det på nippet til at jeg røk. Bjarne ga et klart nei.

 

Sofie Frost Headshot slampoesi
Bilde tatt av Sara Angelica Spilling

 

PTSD og lite energi

Jeg fikk diagnosen PTSD i 2016. Post Traumatic Stress Disorder, les mer om det her. De siste 8 årene har jeg også slitt med bulimi, depresjon og angst. PTSD gjør meg veldig sliten. Jeg er på konstant vakt og sliter med søvnen pga mareritt. I over to år var jeg forkjølet fordi kroppen min brukte all energi på å være på vakt. Med andre ord så er jeg redd hele tiden. Psykologen min kom frem til at jeg har 50% nedsatt arbeidsevne. Det betyr at jeg har kun kapasitet til å jobbe halvparten så mye som et gjennomsnittsmenneske. Jeg får behandling og har heldigvis blitt mye bedre de siste 2 årene. Men fortsatt kan jeg ikke jobbe like mye som andre og jeg må være utrolig forsiktig med hva jeg bruker tiden min på. Det skal ikke så mye til før det blir for mye og det var det som skjedde november i fjor. Det ble altfor mye.

Ville trekke meg før dommerutvelgelsen

Etter å ha kjent på hvor vondt det gjorde å høre det Bjarne Brøndbo sa til meg, så lurte jeg på om jeg var sterk nok til å bli med videre. Jeg må passe på meg selv og det å eksponere seg for så mange mennesker er tøft. Jeg deler så utrolig mye av meg selv i poesien min. Alt jeg snakker om er hentet fra meg og mitt liv. Kommer jeg til å takle å bli dømt av det norske folk? Usikkerhetene mine har jo virkelig fått mulighet til å gro frem på ny og det uroer meg. Så jeg sa ifra til produksjonen og de kalte meg inn til møte. På møtet sa jeg rett ut at jeg var usikker på om jeg psykisk kunne takle presset. De var utrolig forståelsesfulle, tilbød meg en psykolog og mange varme ord. Etter en lang prat med de og med mine aller nærmest valgte jeg å fortsette. Med forbehold om at jeg heller kunne trekke meg senere, eller kanskje jeg ikke kom videre fra dommerutvelgelsen uansett.

Bilde av mine fantastiske venner som alltid støtter meg. Bilde tatt av Lene Vaagland. F.v Ingrid M Sæter, Andrea Wasrud, meg og Marianne Hatlenes Lie.
Slampoesi om det vonde

Men så kom jeg jo videre!  Det gjorde meg mye gladere enn jeg hadde forventet. Det å kunne stå på scenen med mamma i salen var virkelig en spesiell opplevelse. Nå er semifinalen min neste uke og jeg gleder meg til å fremføre diktet mitt foran så mange mennesker. Diktet handler jo om å trosse det vanskelige, om min psykiske helse og hvor viktig det er å ta mennesker som sliter seriøst. Etter alt jeg har vært igjennom det siste halvåret med Norske Talenter og helsa, så føles det veldig fint å få kunne snakke om akkurat det på semifinalen. Dagene opp mot dette skal jeg bruke på å fokusere på de gode tingene i livet mitt. Jeg skal ta det med ro og jobbe med å akseptere at det er greit å være psykisk syk. Håper du setter på TV 2 kl 19.30 fredag 27 april <3

Du kan se opptreden min fra dommerutvelgelsen her.

 

 

Fake bursdag og standup

Akkurat det jeg trengte
Nå nærmer semifinalen seg med storm. Den er faktisk rett rundt hjørnet! Derfor passet det perfekt at venninnen min S fikk meg til å tenke på helt andre ting. Vi feiret nemlig bursdagen min i går kveld. Jeg har bursdag 20 mars, men spilte teater i Haugesund den mnd. Så S ba meg holde av kvelden og fortalte ikke hva vi skulle. Jeg kom hjem til henne og fikk servert et glass rosé, bær og uendelig mye godis!

 

Ikke feiret bursdag på 10 år

Sist jeg feiret bursdagen min var jeg 18 år. Jeg er veldig glad i bursdag, men føler på et press om å gjøre alle tilfreds. Da jeg var i tenårene syns jeg alltid at mine bursdager var så mye kjedeligere enn alle andres. Kanskje fordi jeg hele tiden gikk rundt å ville at folk skulle ha det gøy, så jeg glemte å ha det gøy selv.  Jeg fortalte bestevenninnen min på den tiden om usikkerheten min. Fortalte at jeg var redd folk syns bursdagene mine ikke var noe særlig. Da sa hun «Ja, når jeg tenker meg om så er bursdagene dine ganske kjedelig faktisk.» Den kommentaren traff meg skikkelig og siden da har jeg ikke feiret.

 

På tide med en endring

Se hvor gira jeg var for å bli 3 år da! Den gleden der skal jeg ta tilbake. Fra nå av skal jeg feire bursdagen min. Hvis noen syns den er kjedelig så kan de dra hjem. Nå er jeg voksen og det er på tide å la den lille kommentaren fra en tidligere venninne slippe taket. Det er rart hvordan noen små kommentarer setter seg i kroppen din. Vi har alle noen ting vi husker å ha hørt fra da vi var yngre, som har festet seg som klegg til sjelen vår. Jeg har bestemt meg for å la denne gå og ta opp kampen med de andre som sitter der når de dukker opp. Det blir faktisk for dumt å la den lille kommentaren styre bursdagen min.

 

Overraskelse!

S er alltid så flink med å finne søte små gaver hun putter i kule bokser. Veldig fornøyd med Bucket List Box! Det er en boks jeg kan skrive ned alt jeg ønsker å gjøre i livet, krysse av når de er gjort og så godte meg over det når jeg er gammel. Men det var ikke alt, jeg fikk nemlig også en Golden Ticket! På den så stod det at vi skulle på Alt er NyttLatter!

 

Standup

Jeg elsker standup og drev faktisk med det selv da jeg bodde i London. Yes, tro det eller ei! Jeg hadde en norsk karakter som påpekte alt som var bedre med Norge i forhold til England. Jeg elsker veldig frekk og mørk humor og er det et sted der det er populært så er det Storbritannia! Jeg savner veldig å drive med komedie. Selv om jeg elsker slampoesi, så er det noe med å kunne tulle og tøyse. Det er viktig å le. Så hvem vet, kanskje jeg blir å se på en standup scene en gang i fremtiden? En ting er i hvert fall sikkert og det er at jeg skal se mer komedie og standup her i Norge. Konferansierene på Alt er Nytt var utrolig dyktige. De fikk meg til å glemme semifinalen litt og det var akkurat det jeg trengte.

 

 

Er jeg god nok?

Det er 10 dager igjen til Norske Talenter og jeg kjenner at usikkerhetene mine virkelig får mulighet til å gro inni meg. Flere hundre tusener av mennesker skal sitte i stua si og se på meg stå på scenen. De skal dømme meg. Bokstavelig talt så er det akkurat det de skal gjøre, dømme. De skal se om jeg er verdt stemmen deres og en plass i finalen. De skal dømme om jeg er god nok.

Sofie_Frost_sort_neglelakk_operahuset

bilde tatt av Lene Vaagland

Er jeg tynn nok?

Det tenker jeg på. Om jeg er tynn nok, fin nok og pen nok. Hvis jeg bare hadde trent litt mer, gått ned litt mer i vekt, så ville jeg fått flere stemmer. Rasjonelle meg klarer som regel å stoppe disse tankene før de får manifestert seg. Jeg sier til meg selv at det er bullshit. Jeg vet at jeg er god nok som den jeg er. At hvordan kroppen min ser ut er irrelevant. Den fungerer, den er sterk, den er flott akkurat sånn som den er. Men nå som jeg er i en ganske annen situasjon i livet, blir rasjonelle meg svakere og svakere. Jo nærmere jeg kommer semifinalen jo mer usikker blir jeg på om jeg er bra nok.

Dårlig selvbilde

Jeg har slitt med dårlig selvbilde hele livet. Mange som kjenner meg blir overrasket når jeg sier det. De blir overrasket fordi jeg er ekstrovert og har null problem med å snakke med fremmede, ta plass i sosiale sammenhenger, jeg tuller og har selvironi. Men på innsiden så skrangler det. Etter mye hard jobbing har jeg blitt bedre og selvbildet har blitt sterkere. Men det er en evig kamp. Slampoesi har virkelig hjulpet meg på veien. Å skrive gir meg utløp for alle tankene og følelsene jeg har inni meg. Det å stå på scenen å kunne dele dette med mennesker har gitt meg styrke og trygghet.

Bildet er fra en opptreden på Sentralen.

Overspising

Jeg pleide å takle stresset og det dårlig selvbilde med overspising. Jeg spiste til kroppen kastet opp av seg selv. Det var helt jævlig. Det føltes ut som om jeg hadde null kontroll på mine egne handlinger. Jeg spiste og spiste. Jeg var ikke sulten, jeg hadde ikke lyst på mat, men jeg spiste. Noen ganger lurte jeg på om en demon hadde tatt over kroppen min, så lite kontroll hadde jeg.

Misfornøyd tenåring på ferie. Tror jeg er 13 år på dette bildet.

Trangen til å overspise er tilbake

Dagen etter en sånn hendelse kompenserte jeg med å ikke spise i det hele tatt. En sånn hverdag resulterte jo selvfølgelig til at jeg følte meg som dritt hele tiden. Konstant dårlig samvittighet og en veldig forvirret og dårlig behandlet kropp. Det som er skummelt nå er at jeg kjenner at de følelsene er på vei tilbake. Trangen til å overspise og trangen til å faste. De sniker seg inn i hjernen igjen. Det er utrolig trist å kjenne på fordi jeg har kommet så langt. Det er lenge siden jeg overspiste sist og jeg har klart å takle trangen med ren tankekraft. Hver gang jeg vil overspise så gjør jeg noe annet. Jeg leser en bok, ringer en venn, går tur med Hilda eller skriver. Alt dette hjelper hjernen min å programmere den fra å ville overspise til å gjøre en konstruktiv handling.

Hilda <3

Jeg er god nok

Nå som jeg kjenner dette store presset, så blir forsvarsmurene mine svakere. Det er vanskeligere å ignorere de vonde tankene. Det er helt naturlig og noe jeg bare må akseptere. Nå er tiden inne for å ta i bruk alt jeg har lært i terapien for å takle det kjipe som siger seg innpå. For er det noe jeg har oppdaget de siste årene, så er det at jeg er sterk. Jeg er faen meg tøff. Fuck janteloven. Jeg har overlevd mye og jeg står fortsatt. Diktet jeg skal ta i semifinalen handler om nettopp det. Å ta seg selv seriøst, erkjenne at du er verdt livet. Det handler om min reise fra bånn til nesten frisk. Jeg er god nok som den jeg er. Det er dette jeg skal ha i tankene de neste dagene. Hver gang en tanke om at jeg ikke er tynn nok, pen nok, eller flink nok dukker opp, så skal jeg si til meg selv: BULLSHIT! Jeg er god nok akkurat sånn som jeg er!

 Bilde tatt av Lene Vaagland

11 dager til Norske Talenter!

Mitt aller første blogginnlegg dere!

Føles faktisk mye mer nervepirrende enn jeg først hadde forventet. Fult mulig nervene har noe å gjøre med det faktum at det bare er 11 dager igjen til jeg skal stå på scenen i Norske Talenter. Det er utrolig rart å tenke på at jeg har en plass i semifinalen, hadde aldri trodd at jeg skulle nå så langt. Trykk her for å se mine to opptredener hittil.

Sofie_Frost_slampoesi norske talenter

Kommentarfeltet

Det er få som driver med det jeg gjør, det er ganske nytt i Norge . Jeg har lenge lurt på om jeg passer inn i konkurransen for det er ikke så mange som vet hva slampoesi er. Etter dommerutvelgelsen fikk jeg med meg en diskusjon på TV 2 nyhetene sine facebooksider om at det jeg gjør ikke er et talent. Folk skrev at jeg ikke hører hjemme i konkurransen. Dette var jo selvsagt utrolig kjipt å lese og hjalp ikke akkurat på selvtilliten. Jeg har jo lært for lenge siden å ikke lese kommentarfeltet, men vi mennesker har jo en sånn stygg nysgjerrighet av og til, som det kan være vanskelig å kontrollere. Heldigvis klarte jeg å rive meg løs fra alle kommentarene og heller fokusere på hvorfor jeg sa ja til å være med på Norske Talenter.

Hvorfor sa jeg ja?

Grunnen er fordi jeg har noe å si, det er opplevelser jeg vil snakke om som jeg mener er viktige, som jeg ønsker å dele. For er det noe jeg har lært de siste årene så er det at jeg er ikke alene i mine erfaringer og følelser. Vi er så utrolig mange og vi trenger å få snakket ut og vi trenger å bli sett. Derfor er jeg med på Norske Talenter. Jeg håper du vil følge meg på reisen!

Dagene som kommer nå skal brukes på å forberede meg til min aller første live TV sending, men også til å chille. Jeg har en tendens til å føle ganske mye, så da er det viktig å tenke på litt andre ting også. Heldig for meg så har jeg en liten pelsklump ved navn Hilda som hjelper meg masse der.

Hilda har en tendens til å vekke meg kl 07.00 hver morgen fordi hun er så altfor gira på å starte dagen. I morges gikk turen ut i skogen, jeg for å se hvor langt våren er kommet, hun for å tråkke på alle blomstene jeg finner.  Klarte heldigvis å redde nesten alle krokusene, men en stakkars liten kar ble litt ned trampet. Naturens lover der altså.

De neste dagene

Uken som kommer blir ganske hektisk med forberedelser for live sending, men også mitt vanlige liv som frilans artist. For selv om jeg gjerne skulle viet hele min tid til semifinalen, så har jeg jo også en frilans tilværelse å opprettholde. Det er et veldig uforutsigbart liv, men så utrolig spennende også. Jeg spiller teater bare noen dager etter semifinalen min og jeg har flere spoken word gigs. Samtidig som dette har jeg skriveopphold på Akershus Teater. Der skriver jeg på et teaterstykke og får god veiledning av de som jobber der.

Men nå setter jeg meg ned med dagens første kaffe. Som dere kan se under så har jeg øvd meg på å style rundt kaffekoppen. Hvor fancy det ble er ikke godt å si, må kanskje øve meg litt til.