Long Time No See

Da er det nesten et halvt år siden jeg har skrevet noe her på bloggen. Det er nok fordi jeg har jobbet så utrolig mye høsten som var og kom helt ut av rutinen. Jeg har savnet å skrive om hverdagen, men det har også vært deilig å gi litt slipp. Jeg var veldig  opptatt av å følge alle de riktige retningslinjene og tipsene for å ha en bra blogg, det er egentlig ganske slitsomt når dette ikke er jobben min. Jobben min er ganske krevende og jeg kan ikke gi 100% på alle plattformer, så nå har jeg bestemt meg for å chille. Jeg skal begynne å blogge igjen, men gi litt F i hvordan alt ser ut. At jeg har mange bilder, følger oppsettet WordPress vil jeg skal følge og at jeg skriver om ting jeg tror andre vil at jeg skal skrive om.

Denne bloggen blir en form for oppdatering på livet mitt og jobben min. Hva jeg gjør, hvor du kan se meg opptre og kanskje noen rants om saker som jeg engasjerer meg for. Denne uken er ganske hektisk, jeg har veldig mye jeg skal skrive på de neste ukene. Jeg er veldig heldig som får mye jobbtilbud, men jeg må fortsatt lære meg å si nei. Det er tøft som frilanser, for jeg er livredd for den dagen tilbudene slutter å komme. MEN den beste måten å hindre det på er å fortsette å utvikle meg. Jeg prøver så godt jeg kan å si ja til de jobbene som gir meg energi og som gir meg mulighet til å ha tiden jeg trenger til å jobbe med egne ting.

På onsdag stikker jeg til Ski for å skrive på teaterstykket mitt. Det er et prosjekt jeg har jobbet med ved siden av vanlig jobb i et helt år. Nå trenger hodet mitt fokus og jeg føler det skjer for mye i Oslo til at jeg klarer å få det her. Derfor stikker jeg til skogen.

I den anledning så anbefaler jeg deg å høre på podcast episoden til Pia og Psyken som jeg er med i, den er fra i fjor høst. Jeg avslutter episoden med et dikt der jeg snakker om trangen jeg har til å stikke av til skogen. Den dukker opp regelmessig og nå er den her igjen.

Følg med på bloggen, for det skjer utrolig mye spennende fremover som jeg ønsker å dele med deg!

Trykk her for Pia og Psyken

 

Respektløst å bruke det vonde i livet i et underholdnings program?

«Du er respektløs»

Skrev en ung kvinne til meg på privat melding. Hun syntes at det å snakke om depresjon, spiseforstyrrelser og selvmordsforsøk i et underholdningsprogram var respektløst. At barn ser på og det blir helt feil. Selvfølgelig skal hun få lov til å mene det. Jeg har jo lurt på om jeg passet inn i Norske Talenter selv. Det har vært en tvil som har stukket dypt og som har gjort vondt. Jeg har bare ventet på at noen skulle skrive akkurat dette til meg.

Men da jeg leste det hun hadde skrevet så skjedde noe annet enn jeg hadde trodd. Jeg forventet at en slik melding skulle gjøre sykt vondt. For den tok tak i alle tvilene jeg har båret med meg siden første audition i november i fjor. Men jeg kjente på noen helt andre følelser da jeg leste den, jeg følte et snev av tilfredshet. Selvfølgelig følte jeg også smerte, det var ikke en hyggelig melding å få. Det gjorde vondt, men inni det vonde ble jeg også litt glad. For hennes melding var et bevis på at jeg absolutt passer inn i Norske Talenter. For hun er beviset på at disse temaene må snakkes om, ikke ties ihjel. De er faktisk ikke farlige. Det farlige er å la de leve i mørket, det er nemlig der de trives og kan vokse seg store.

Viktige samtaler mellom barn og foreldre

Barn kan ikke skjermes for alt. Og flere barn har faktisk tatt kontakt med meg og sagt takk. For de har følt på det samme som jeg har og endelig er det noen som faktisk snakker om dette. Flere foreldre har skrevet til meg og takket for det også. For de satt og så på Norske Talenter med barna sine, spiste fredags tacoen sin og så kom jeg på skjermen. Barna begynte med en gang å stille foreldrene sine spørsmål. Min opptreden satte i gang flere fine samtaler mellom barn og deres foreldre. Viktige samtaler. Barn er smarte, intuitive og åpne for det vanskelige. Det å ha disse samtalene kan styrke dem for en tøff verden og fremtid. Ikke minst så lærer de at de kan snakke med foreldrene sine om dette.

3 år gamle meg

Hva er underholdning

Noe som fikk meg til å tenke litt var dette med ordet «underholdning». For hva er det? Hva slags underholdning har vi? Vi har spill, TV, film, dans, sport osv osv. Underholding kommer i mange ulike former og med mange ulike budskap.  Mye av underholdningsformen kan også sees på som kunst. Jeg mener at Spoken word/slampoesi går under den kategorien.

Kunst er så mangt, men i mine øyne så er kunst en form som skal få folk til å tenke og debattere. Det er et medium som forteller historier. Som gir stemmer til mennesker som ikke har en stemme i dagens samfunn. Kunst skal belyse verden i dag, belyse grumset i fortiden og vise muligheter for fremtiden.

Bilde tatt av Marius Abrahamsen

Respektløst. Kanskje hun ikke ser på film?

Hvis hun mener det er respektløst å bruke alvorlige temaer i en form for underholdning. Ser hun da kanskje ikke på film? Eller TV? Eller leser bøker? Hun spiller i hvert fall ikke videospill. Stakkars kvinne som går glipp av filmer som TITANIC, Den tolvte mann, Hva vil folk si, The Avengers, Schindlers Liste, Milk og Star Wars. Listen kan fortsette i en evighet.

Det alle filmene har til felles er at de omhandler vonde og dypt alvorlige hendelser, vist på hver sin måte. Det er krig, død, attentat, vold og mishandling. Flere av disse filmene er basert på ekte historier. Harvey Milk som ble myrdet for det han trodde på. Schindlers liste som handler om holocaust. Dette er filmer som minner oss på hva det vil si å være mennesker. Jeg syns det er fryktelig synd at hun ikke kan se disse. For det er jo underholdning.

Ikke minst er det trist at hun aldri kan se Løvenes Konge. Det handler jo om drap og en mishandlende onkel. Beklager at bildet er tatt rett fra google.

Takk for ranten, jeg kjente at jeg bare måtte få ut idiotien i meldingen hun skrev til meg. Men når det er sagt så er jeg helt for at det er aldersgrenser på ting, alle tåler ikke like mye og det er det viktig å ta hensyn til. Men ikke stjel barns mulighet til å stille spørsmål og til å snakke om det vonde i livet. For selv om vi vil holde barn så uskyldige som mulig så lenge som mulig, så må vi ikke glemme at verden ikke er uskyldig. Det var noe jeg lærte som barn og da kunne jeg ønske jeg visste at det var noe jeg kunne snakke høyt om.

Fake bursdag og standup

Akkurat det jeg trengte
Nå nærmer semifinalen seg med storm. Den er faktisk rett rundt hjørnet! Derfor passet det perfekt at venninnen min S fikk meg til å tenke på helt andre ting. Vi feiret nemlig bursdagen min i går kveld. Jeg har bursdag 20 mars, men spilte teater i Haugesund den mnd. Så S ba meg holde av kvelden og fortalte ikke hva vi skulle. Jeg kom hjem til henne og fikk servert et glass rosé, bær og uendelig mye godis!

 

Ikke feiret bursdag på 10 år

Sist jeg feiret bursdagen min var jeg 18 år. Jeg er veldig glad i bursdag, men føler på et press om å gjøre alle tilfreds. Da jeg var i tenårene syns jeg alltid at mine bursdager var så mye kjedeligere enn alle andres. Kanskje fordi jeg hele tiden gikk rundt å ville at folk skulle ha det gøy, så jeg glemte å ha det gøy selv.  Jeg fortalte bestevenninnen min på den tiden om usikkerheten min. Fortalte at jeg var redd folk syns bursdagene mine ikke var noe særlig. Da sa hun «Ja, når jeg tenker meg om så er bursdagene dine ganske kjedelig faktisk.» Den kommentaren traff meg skikkelig og siden da har jeg ikke feiret.

 

På tide med en endring

Se hvor gira jeg var for å bli 3 år da! Den gleden der skal jeg ta tilbake. Fra nå av skal jeg feire bursdagen min. Hvis noen syns den er kjedelig så kan de dra hjem. Nå er jeg voksen og det er på tide å la den lille kommentaren fra en tidligere venninne slippe taket. Det er rart hvordan noen små kommentarer setter seg i kroppen din. Vi har alle noen ting vi husker å ha hørt fra da vi var yngre, som har festet seg som klegg til sjelen vår. Jeg har bestemt meg for å la denne gå og ta opp kampen med de andre som sitter der når de dukker opp. Det blir faktisk for dumt å la den lille kommentaren styre bursdagen min.

 

Overraskelse!

S er alltid så flink med å finne søte små gaver hun putter i kule bokser. Veldig fornøyd med Bucket List Box! Det er en boks jeg kan skrive ned alt jeg ønsker å gjøre i livet, krysse av når de er gjort og så godte meg over det når jeg er gammel. Men det var ikke alt, jeg fikk nemlig også en Golden Ticket! På den så stod det at vi skulle på Alt er NyttLatter!

 

Standup

Jeg elsker standup og drev faktisk med det selv da jeg bodde i London. Yes, tro det eller ei! Jeg hadde en norsk karakter som påpekte alt som var bedre med Norge i forhold til England. Jeg elsker veldig frekk og mørk humor og er det et sted der det er populært så er det Storbritannia! Jeg savner veldig å drive med komedie. Selv om jeg elsker slampoesi, så er det noe med å kunne tulle og tøyse. Det er viktig å le. Så hvem vet, kanskje jeg blir å se på en standup scene en gang i fremtiden? En ting er i hvert fall sikkert og det er at jeg skal se mer komedie og standup her i Norge. Konferansierene på Alt er Nytt var utrolig dyktige. De fikk meg til å glemme semifinalen litt og det var akkurat det jeg trengte.

 

 

11 dager til Norske Talenter!

Mitt aller første blogginnlegg dere!

Føles faktisk mye mer nervepirrende enn jeg først hadde forventet. Fult mulig nervene har noe å gjøre med det faktum at det bare er 11 dager igjen til jeg skal stå på scenen i Norske Talenter. Det er utrolig rart å tenke på at jeg har en plass i semifinalen, hadde aldri trodd at jeg skulle nå så langt. Trykk her for å se mine to opptredener hittil.

Sofie_Frost_slampoesi norske talenter

Kommentarfeltet

Det er få som driver med det jeg gjør, det er ganske nytt i Norge . Jeg har lenge lurt på om jeg passer inn i konkurransen for det er ikke så mange som vet hva slampoesi er. Etter dommerutvelgelsen fikk jeg med meg en diskusjon på TV 2 nyhetene sine facebooksider om at det jeg gjør ikke er et talent. Folk skrev at jeg ikke hører hjemme i konkurransen. Dette var jo selvsagt utrolig kjipt å lese og hjalp ikke akkurat på selvtilliten. Jeg har jo lært for lenge siden å ikke lese kommentarfeltet, men vi mennesker har jo en sånn stygg nysgjerrighet av og til, som det kan være vanskelig å kontrollere. Heldigvis klarte jeg å rive meg løs fra alle kommentarene og heller fokusere på hvorfor jeg sa ja til å være med på Norske Talenter.

Hvorfor sa jeg ja?

Grunnen er fordi jeg har noe å si, det er opplevelser jeg vil snakke om som jeg mener er viktige, som jeg ønsker å dele. For er det noe jeg har lært de siste årene så er det at jeg er ikke alene i mine erfaringer og følelser. Vi er så utrolig mange og vi trenger å få snakket ut og vi trenger å bli sett. Derfor er jeg med på Norske Talenter. Jeg håper du vil følge meg på reisen!

Dagene som kommer nå skal brukes på å forberede meg til min aller første live TV sending, men også til å chille. Jeg har en tendens til å føle ganske mye, så da er det viktig å tenke på litt andre ting også. Heldig for meg så har jeg en liten pelsklump ved navn Hilda som hjelper meg masse der.

Hilda har en tendens til å vekke meg kl 07.00 hver morgen fordi hun er så altfor gira på å starte dagen. I morges gikk turen ut i skogen, jeg for å se hvor langt våren er kommet, hun for å tråkke på alle blomstene jeg finner.  Klarte heldigvis å redde nesten alle krokusene, men en stakkars liten kar ble litt ned trampet. Naturens lover der altså.

De neste dagene

Uken som kommer blir ganske hektisk med forberedelser for live sending, men også mitt vanlige liv som frilans artist. For selv om jeg gjerne skulle viet hele min tid til semifinalen, så har jeg jo også en frilans tilværelse å opprettholde. Det er et veldig uforutsigbart liv, men så utrolig spennende også. Jeg spiller teater bare noen dager etter semifinalen min og jeg har flere spoken word gigs. Samtidig som dette har jeg skriveopphold på Akershus Teater. Der skriver jeg på et teaterstykke og får god veiledning av de som jobber der.

Men nå setter jeg meg ned med dagens første kaffe. Som dere kan se under så har jeg øvd meg på å style rundt kaffekoppen. Hvor fancy det ble er ikke godt å si, må kanskje øve meg litt til.