Jeg skal være konferansier under utdelingen av JENTEPRISEN!

Bilde tatt av Samnøy Foto

Det siste året har jeg fått vært med på så utrolig mye gøy. Norske Talenter, Nordisk Mesterskap i Sverige, Slamfest i Lillehammer og Poesifestival i Larvik. Nå skal jeg søren meg være konferansier under utdelingen av Plan International Norge sin JENTEPRIS! Jeg gleder meg allerede masse til å losje alle gjennom kvelden med litt slampoesi innslag og kanskje noen teite vitser? Jeg gleder meg i hvert fall til å høre Anna of the North som skal spille. Det blir tidenes aften folkens! Les mer om jenteprisen og Plan her.

I fjor var jeg så heldig å være nominert til prisen selv, vi var 44 stk som folk rundt om i Norge hadde nominert. Her kan du se en snærten liten videosnutt av de nominerte.

Jenteprisen skal tildeles en person, organisasjon eller bedrift i Norge som har gjort en ekstra innsats for å stoppe vold, overgrep og diskriminering av jenter – enten i Norge eller ute i verden. Plan International Norge deler ut prisen, i samarbeid med motemagasinet Costume.

Det var så utrolig mange dyktige nominerte i fjor. Det var faktisk en sann ære å få være på samme liste som alle disse kvinnene. Vinneren var virkelig en organisasjon som fortjente det, de jobber for jenter og kvinner hver eneste dag, for de som ikke har andre å ty til. Vinneren var JURK, en organisasjon som er uhyre viktig for jenter og kvinner i Norge. Her er litt om de, mer kan du lese på hjemmesiden deres:

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) tilbyr gratis, tilpasset hjelp til selvhjelp for alle som definerer seg som kvinner. Vi tilbyr rettshjelp i hele Norge gjennom rettighetsinformasjon, rettspåvirkning og bistand i konkrete saker.

JURK drives av viderekommende jusstudenter og vi skal bidra til at alle kvinner er bevisst sin rettsstilling, og at likestilling praktiseres.

Den internasjonale jentedagen er 11 oktober og nå kan DU nominere din kandidat til prisen. Det du gjør er å følge denne linken med hvem og hvorfor du ønsker vedkommende nominert.

Visste du at du også kan være med på selve utdelingen? Visste du at det også er GRATIS? Følg denne linken til facebook arrangementet, trykk attending og registrer deg i linken i infofeltet!

Håper jeg ser deg der! Lover å lage top stemming!

Ut på tur, aldri sur. Klar for siste konkurranse på en stund!

På tur ut av Norge

Nå gleder jeg meg masse, om bare noen timer sitter jeg på flyet til Stockholm. I kveld er jeg litt usikker på programmet, men jeg skal kose meg. Som sagt tidligere er jeg lei av konkurranser. Det er så rart å bli bedømt ut i fra en egen personlige historie. Så dette blir nok siste konkurranse på en stund. Det betyr ikke at jeg ikke skal gi alt. Det er tross alt en opptreden og det liker jeg. Det er det jeg trives med. Hele greia med å få poeng etterpå er det kjipe. Eller stemmer som i Norske Talenter. For det å vinne eller være best er ikke det det handler om for meg. Det handler om å formidle et budskap.

Det var jo kjempe stas å bli Norgesmester i Slampoesi. Jeg hadde jobbet veldig hardt for å få det til. Men jo tryggere jeg blir på meg selv som menneske og som artist, jo mindre betyr en sånn tittel. Kjente det samme med Norske Talenter. Det å komme til finalen var kjempe stort for meg, men selve tittelen er ikke så viktig. Det å bli sett og hørt og trodd, å bli tatt seriøst, DET er det som betyr noe. Jeg er evig takknemlig for det.

Selve konkurransen er i morgen og det skal trekkes om hvem som er første person ut. Det er alltid litt kjipt å være først, publikum er ikke varme i kroppen enda. I tillegg har de en tendens til å være mye strengere med poengene i starten. Så det blir spennende å se. Lover å være flink på instastory de neste dagene. Begynner å få teken på det nå syns jeg. Lært å feste en tagg nå også. PRO ass 😉

Horribel pakker

Jeg er kanskje tidenes dårligste pakker. Jeg pakker alltid for mye og aldri det jeg trenger. Nesten hele tiden glemmer jeg noe essensielt som typ undertøy, ytterjakke eller mobilen. Været er heldigvis ganske likt som det er i Oslo nå, så da slapp jeg å omstille hodet no særlig. Det er bare en ting jeg så gjerne skulle hatt med meg som jeg ikke får plass til. Søte, gode, lille Hilda. Det er en smerte å forlate henne. Om det så bare er for å dra ned på butikken. Prøvde å se om hun fikk plass i kofferten, hun var ikke særlig fan. Men er så snill at hun stod stille til jeg fikk tatt bilde av henne. Hun har egen instagram konto, så hun er vant me då måtte bli tatt bilde av. Du kan følge henne her.

Kronisk tidlige ute

Jeg er en stressa reiser. For å si det mildt. Jeg må ha veeeldig god tid på meg. Rett og slett fordi jeg ikke liker å stresse med klokka. Har jeg god tid, slapper jeg mer av. Jeg sitter heller 3 timer på flyplassen enn å løpe for å rekke flyet. Dataen blir med meg overalt, så jeg slår meg ned på en café eller restaurant. Kjøper meg et glass med altfor dyr rødvin, noe snacks (helst oliven) og jobber.

Jeg er en vant reiser. Har reist hele livet. De siste årene har jeg bodd i London og da fløy jeg ofte hjem til Norge eller andre steder. Så jeg er en kløpper på å komme meg gjennom sikkerhetskontrollen. Rask som olja lyn. Kanskje en rar ting å være stolt av, men jeg er skikkelig stolt av det haha. Det dumme er at jeg blir litt sint på alle som er så syyykt treige. De som ikke har satt seg inn i reglene som står på plakatene langs hele køen! Hadde jeg bare hatt råd til å kjøpe sånn fancy billett som får egen kø. Da kunne jeg reist med alle business folka som er like rutta som meg. Selv om jeg alltid føler meg litt utilpass omringet av menn og kvinner i dress.

Meeeen, nå må jeg løpe, for jeg må jo har god tid! Har også mensen, så jeg har sykt lyst på sjokolade. Derfor har jeg selvfølgelig lagt inn en ekstra halvtime i reiseplanen min for å ha tid til å kjøpe det på Oslo s.

Neste sted jeg opptrer er i Sverige under Nordisk Mesterskap i slampoesi!

Veien videre

Hva er neste steg? Mange spør hva jeg skal gjøre nå som Norske Talenter er ferdig. Heldig som jeg er så har jeg hatt det linet opp siden november i fjor. Da vant jeg nemlig  Norgesmesterskapet i slampoesi. Derfor skal jeg reise til Sverige på fredag og konkurrere i Nordisk Mesterskap i slampoesi. Der møter jeg den svenske, danske, finske og islandske mesteren. Vi skal konkurrere om å være best i slampoesi i hele norden.

Gleder meg masse til neste utfordring

I fjor ble Nordisk Mesterskap holdt i Lillehammer, arrangert av foreningen Les!. Vinneren ble Evelyn Rasmussen Osazuwa fra Norge. Hun vant også verdensmesterskapet i Paris. Samme mesterskap som jeg i år valgte å boikotte, med full støtte fra Evelyn og SLAM!kollektivet. Det kan du lese mer om her.

I år holdes den av Reginateatern i Uppsala. Jeg var så heldig at jeg fikk opptre på Uppsala Internasjonale Poesifestivalen der i fjor. Så nå vet jeg akkurat hva jeg går til og jeg gleder meg masse! Uppsala er en utrolig hyggelig by, Reginateatern er super koselig og alle folka der er herlige vesener. Det blir som en liten ferie der jeg får opptre blant venner, henge med fete folk og høre nordens beste poeter in action.

Litt ferdig med konkurranser

Jeg kjenner at fokuset til helgen ikke ligger på å vinne, men å kose meg. Etter den siste tiden har jeg kjent på hvor lite en tittel betyr for meg. Det som betyr noe er opptreden. Det er jo det jeg elsker. Å stå på en scene og dele det jeg mener er viktig. Å bruke ord på å formidle et budskap, sette i gang samtaler og debatter. Jeg kommer selvfølgelig til å gi mitt ytterste, jeg representerer ikke bare meg selv her, jeg representerer Norge og jeg forsvarer et gull. Men om jeg ikke vinner så vet jeg at de andre er verdige vinnere og at jeg har gitt alt. Jeg blir ikke lei meg.

Livet fremover

Først nå så er det Sverige. Neste uke blir det Norsk Litteraturfestival i Lillehammer før det bærer videre til Larvik Poesifestival, så blir det PRIDE! Det er hektiske tider i møte og jeg har utsatt mye arbeid under Norske Talenter innspurten. Kjenner at en ferie hadde vært på sin plass, men i stedet skal jeg være flink på å ta små ferier innimellom alt arbeidet. En oppdatert liste med tid, sted og dato for opptredener kommer.

Foto tatt av Martin Phillip Fjellanger

Jeg har sovet 12 timer hver natt siden finalen. Kroppen er generelt utladet, men føles ellers frisk og fin. Mye energi skal samles opp igjen, men jeg har troa på at det skal gå bra. Nå har jeg såpass mye jobb fremover at jeg kan ta meg fri i hele juli. Det var drømmen og nå ser det ut som det kan bli virkelighet. Det er jo faren ved å jobbe frilans. Man vet aldri når man kan ta seg ferie fordi økonomien er så uforutsigbar. Det gjelder å lære seg noen knep til hvordan man ikke skal bli utbrent. Jeg lærer sakte, men sikkert.

Har du noen ønsker om hva jeg skal skrive om? Noen spørsmål du gjerne vil at jeg skal svare på? Da kan du enten kommentere under eller sende meg en melding her. Så skal jeg svare i et innlegg på bloggen =)

Nyt solen folkens <3

 

 

Tusen takk for alle flotte ord, støtte og kjærlighet den siste tiden!

Endelig fått bekreftet at jeg er synsk

Første Norske Talenter sending på TV satt jeg og mamma hjemme i stua og så på. Tuva kom på scenen og tok alle med storm. Jeg måtte tørke en tåre for jeg ble umiddelbart glad i henne. Hun leverte en nydelig audition og viste sitt vinnende vesen for hele Norge. Jeg sa til mamma «faen, hun der kommer til å vinne hele greia». Etter å ha hatt æren av å bli litt kjent med henne, se hennes reise gjennom Norske Talenter og blitt lært opp i blant annet airdrop på mobilen, så kan jeg si av hele mitt hjerte: GRATULERER så utrolig mye med en velfortjent seier!

Godhjertet Konkurranse

Jeg har aldri vært med i en så godhjertet konkurranse før. Støtten og kjærligheten alle deltagerne og crewet har hatt for hverandre i den siste perioden har vært til å ta og føle på. Alle har ønsket hverandre det beste og alle har unt hverandre seieren. «Vi er alle vinnere» har aldri vært mer riktig enn her. Jeg er så lykkelig over å ha møtt så mange flotte og talentfulle mennesker og jeg håper virkelig våre veier vil krysses i fremtiden. Må poste dette bildet igjen, for jeg elsker det!

Følg Tuva på Facebook her og Mellow på Facebook her og Instagram her!

Følg Ian på instagram her!

Jeg turte

Tvil har vært en stor del av min Norske Talenter reise. Jevnt over har jeg vært redd for om jeg er for mye, sier for mye, er for ærlig, for voldsom, at jeg ikke burde ha vært med i konkurransen. Men til tross for det har jeg klart å gjøre det jeg ville. Jeg har klart å si det jeg ville si på måten jeg ville si det. For meg er det en stor seier. Mye av det er til takke for den enorme responsen og støtten jeg har fått av dere. Tusen takk for at dere har gjort at jeg har turt. Det å vite at jeg har så utrolig mye kjærlighet som backer meg har gjort en enormt stor forskjell.

Så må jeg selvfølgelig rette en STOR takk til Det Norske Jentekor som var med meg i finalen. For en nydelig gjeng med talentfulle jenter. Uten dere hadde finale-nummeret mitt aldri blitt det det ble. Tusen takk for at dere gjorde drømmen min til virkelighet!

Tusen takk for alle flotte ord

Responsen siden finalen har vært så flott. Jeg føler meg virkelig som en vinner og at jeg har fått til det jeg ønsket i denne konkurransen. Så mange flotte ord har blitt skrevet til meg og jeg er evig takknemlig for hver eneste stavelse. Jeg har til og med fått flere dikt skrevet til meg, det syns jeg er så utrolig fint. Jeg fikk lov å dele et av de på bloggen min. Tusen takk til Kourosh Mo for dette rørende diktet <3

Kjære Sofie Frost
I kveld besteg du Norges høyeste fjell
Der dine ord blir et evig monument
Mot hatet
For kjærligheten
For samhold
Og felleskap
Aksept og respekt
Ikveld tok du hjem i våre hjerter
Brennmerket av sår
Det såret som sender samme sjokkbølge så synkront 
Som om alles hjerter var bare ett
Norges hjerte som ble skåret i fillebiter 
Da terroren som verst rammet oss
Du er vinneren
Ikke av 500000 fattige kroner
Men av millioner av hjerter
Som vil stå sammen med deg
For kjærlighet, samhold og felleskap
Aksept og respekt
Og stå oppreist imot
Hatet som prøver å slå rot blant oss 
Gratulerer så mye med seieren 
Veien videre

Jeg har vokst mye på denne reisen. Jeg har fått tykkere hud, jeg har blitt tøffere og jeg stoler mer på meg selv og mine instinkter. Ikke minst har jeg vokst som artist. Dette er ikke slutten for meg, dette er bare starten. Jeg har visst siden jeg var liten at jeg skulle stå på en scene. Det er ingenting annet jeg heller vil og jeg kommer til å jobbe ræva av meg for å kunne gjøre det resten av livet. Reisen er ikke slutt, jeg har allerede fått flere jobbtilbud og i tillegg jobber jeg med flere andre selvstendige prosjekter. Jeg kommer til å legge ut en liste over mine fremtidige opptredener med tid, sted og dato når den er helt bekreftet. Så da kan du sjekke når jeg er i nærheten av deg neste gang. Så følg med folkens!

Det Norske Jentekor skal bli med meg i Norske Talenter Finalen!

Drømmen

Endelig kan jeg si det høyt, drømmen kom i oppfyllelse! Det Norske Jentekor sa ja til å bli med meg på scenen nå på fredag. Sammen skal vi kombinere musikk og slampoesi. Det har vært drømmen lenge, men aldri har jeg hatt muligheten til å realisere den før nå.

I går var første gang jeg fikk møte alle som skal være med meg på scenen. Det er en utrolig flott gjeng jeg får lov til å jobbe med. I løpet av gårsdagen måtte jeg flere ganger klype meg i armen for å sjekke at jeg ikke drømte. Så uvirkelig føltes det.

Ventet i flere år

Opptreden min i finalen er noe jeg har tenkt på i flere år. Jeg skrev diktet for 2 år siden, det er et av mine aller første dikt. Originalt skrev jeg det på engelsk, men har oversatt og forkortet det til finalen. Vi har en tidsbegrensning på scenen og diktet var 1 minutt for langt. Jeg er veldig fornøyd med oversettelsen. Jeg trodde det kom til å bli vanskelig å oversette det, men heldigvis gikk det veldig fint. Det er et vondt dikt med et heftig tema.

Jeg har skrevet tidligere om mine tvil på å ta akkurat dette diktet. Det er en risk. Jeg kan få mye hat. Men jeg vet jeg står på den riktige siden og jeg mener dette diktet er viktig. Det hjelper ekstra når jeg vet at Det Norske Jentekor og hele Norske Talenter støtter budskapet i diktet.

Godt å komme i gang

Jeg har vært så stressa over alt det uvisse. Tankene har rast rundt i hodet. Kommer koret til å kunne bli med? Kommer det til å funke? Kanskje det bare funker i hodet mitt, men når det kommer på scenen så går alt skeis? Jeg har aldri jobbet med musikk til slampoesi før, det har vært drømmen, men jeg har aldri fått prøvd det ut. Derfor var jeg også veldig redd for hvordan det skulle fungere i praksis.

Derfor var det så godt å få testet det ut i går. Det å oppleve at opptreden man har kvernet på i hodet over så lang tid ta form på en scenen er virkelig spesielt. Fra idé til handling. Alle tvil jeg hadde liggende i meg forsvant. Endelig kan jeg fokusere fult og helt på å gi den beste opptreden jeg noengang har gjort. Det Norske Jentekor og jeg skal gjøre noe som aldri har blitt gjort før i Norske Talenter. Så jeg håper du følger med på fredag og at du stemmer på oss <3

Finalen er om 3 dager og jeg gleder meg til å møte alle finalistene!

Øving mot finalen er godt i gang

Finalen er på fredag! Jeg har øvd hver dag de siste 2 ukene. En finale i Norske Talenter er noe som skjer en gang i livet og jeg skal gi alt jeg har. I dag skal jeg på første øving nede på H3 Arena og jeg gleder meg. Man kan bli litt sprø av å øve alene for lenge. Man trenger publikum. Det er noe som skjer når noen ser på. De første gangene jeg opptrer med et nytt dikt så får jeg ofte blackout. Derfor må jeg få øvd foran folk før jeg tar diktet videre i en profesjonell setting. Det får jeg heldigvis gjort i dag.

De andre finalistene

Jeg har møtt Tuva, Vetle og selvsagt Mellow tidligere. Møtte også Bergen Shanty kor dagen etter de kom videre til finalen, men jeg er ganske sikker på at de trodde jeg var en del av crewet. De spurte meg om når de skulle få mat og ga meg søppel de ville jeg skulle kaste. Så det blir hyggelig å offisielt møte dem også. Ellers gleder jeg meg vilt til å møte resten av folket. Har jo bare sett de på TV, så blir spennende å bli bedre kjent med dem. Alt i alt tror jeg vi er en fin gjeng og at de neste dagene skal bli gøyale.

Marianne hjalp meg å ta litt bilder i går <3

Finaleuken

Det blir nok en veldig hektisk uke. Men det er sånn jeg trives. Hvis jeg får lov til å holde på med det jeg elsker, nemlig å opptre, så kan jeg takle mye stress. Selve showbiz livet er noe jeg liker. Lydsjekk, gjennomganger, generalprøver, altfor mye kaffe. ELSKER DET! Det å kunne være en del av noe som skaper noe, som gir noe til folk er spesielt. Nå er jeg også i den unike situasjonen at folk hjelper meg med å realisere en drøm. Jeg lever i drømmen min akkurat nå. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle få oppleve.

I morgen så kommer jeg til å skrive om hva jeg skal gjøre i finalen. Jeg tar en enorm risk med det diktet jeg har valgt, muligens gir jeg fra meg sjansen på å vinne finalen i Norske Talenter. Så følg med her på bloggen <3

Respektløst å bruke det vonde i livet i et underholdnings program?

«Du er respektløs»

Skrev en ung kvinne til meg på privat melding. Hun syntes at det å snakke om depresjon, spiseforstyrrelser og selvmordsforsøk i et underholdningsprogram var respektløst. At barn ser på og det blir helt feil. Selvfølgelig skal hun få lov til å mene det. Jeg har jo lurt på om jeg passet inn i Norske Talenter selv. Det har vært en tvil som har stukket dypt og som har gjort vondt. Jeg har bare ventet på at noen skulle skrive akkurat dette til meg.

Men da jeg leste det hun hadde skrevet så skjedde noe annet enn jeg hadde trodd. Jeg forventet at en slik melding skulle gjøre sykt vondt. For den tok tak i alle tvilene jeg har båret med meg siden første audition i november i fjor. Men jeg kjente på noen helt andre følelser da jeg leste den, jeg følte et snev av tilfredshet. Selvfølgelig følte jeg også smerte, det var ikke en hyggelig melding å få. Det gjorde vondt, men inni det vonde ble jeg også litt glad. For hennes melding var et bevis på at jeg absolutt passer inn i Norske Talenter. For hun er beviset på at disse temaene må snakkes om, ikke ties ihjel. De er faktisk ikke farlige. Det farlige er å la de leve i mørket, det er nemlig der de trives og kan vokse seg store.

Viktige samtaler mellom barn og foreldre

Barn kan ikke skjermes for alt. Og flere barn har faktisk tatt kontakt med meg og sagt takk. For de har følt på det samme som jeg har og endelig er det noen som faktisk snakker om dette. Flere foreldre har skrevet til meg og takket for det også. For de satt og så på Norske Talenter med barna sine, spiste fredags tacoen sin og så kom jeg på skjermen. Barna begynte med en gang å stille foreldrene sine spørsmål. Min opptreden satte i gang flere fine samtaler mellom barn og deres foreldre. Viktige samtaler. Barn er smarte, intuitive og åpne for det vanskelige. Det å ha disse samtalene kan styrke dem for en tøff verden og fremtid. Ikke minst så lærer de at de kan snakke med foreldrene sine om dette.

3 år gamle meg

Hva er underholdning

Noe som fikk meg til å tenke litt var dette med ordet «underholdning». For hva er det? Hva slags underholdning har vi? Vi har spill, TV, film, dans, sport osv osv. Underholding kommer i mange ulike former og med mange ulike budskap.  Mye av underholdningsformen kan også sees på som kunst. Jeg mener at Spoken word/slampoesi går under den kategorien.

Kunst er så mangt, men i mine øyne så er kunst en form som skal få folk til å tenke og debattere. Det er et medium som forteller historier. Som gir stemmer til mennesker som ikke har en stemme i dagens samfunn. Kunst skal belyse verden i dag, belyse grumset i fortiden og vise muligheter for fremtiden.

Bilde tatt av Marius Abrahamsen

Respektløst. Kanskje hun ikke ser på film?

Hvis hun mener det er respektløst å bruke alvorlige temaer i en form for underholdning. Ser hun da kanskje ikke på film? Eller TV? Eller leser bøker? Hun spiller i hvert fall ikke videospill. Stakkars kvinne som går glipp av filmer som TITANIC, Den tolvte mann, Hva vil folk si, The Avengers, Schindlers Liste, Milk og Star Wars. Listen kan fortsette i en evighet.

Det alle filmene har til felles er at de omhandler vonde og dypt alvorlige hendelser, vist på hver sin måte. Det er krig, død, attentat, vold og mishandling. Flere av disse filmene er basert på ekte historier. Harvey Milk som ble myrdet for det han trodde på. Schindlers liste som handler om holocaust. Dette er filmer som minner oss på hva det vil si å være mennesker. Jeg syns det er fryktelig synd at hun ikke kan se disse. For det er jo underholdning.

Ikke minst er det trist at hun aldri kan se Løvenes Konge. Det handler jo om drap og en mishandlende onkel. Beklager at bildet er tatt rett fra google.

Takk for ranten, jeg kjente at jeg bare måtte få ut idiotien i meldingen hun skrev til meg. Men når det er sagt så er jeg helt for at det er aldersgrenser på ting, alle tåler ikke like mye og det er det viktig å ta hensyn til. Men ikke stjel barns mulighet til å stille spørsmål og til å snakke om det vonde i livet. For selv om vi vil holde barn så uskyldige som mulig så lenge som mulig, så må vi ikke glemme at verden ikke er uskyldig. Det var noe jeg lærte som barn og da kunne jeg ønske jeg visste at det var noe jeg kunne snakke høyt om.

Spennende med siste Semifinale i kveld, hvem får plass i finalen?

Utrolig spennende

Jeg gleder meg skikkelig til å sette meg foran TV’n i kveld. Norske talenter sin siste semifinale kommer på skjermen kl 19.30 i dag på TV2. Da skal de to siste finalistene velges. Det blir rap, dikt, band, dans, magi og fele. Det blir utrolig spennende. Jeg lurer på om kanskje 2018 er året med det mest varierte showet Norske Talenter har hatt! Det syns jeg er veldig kult. Her er en liste over de som skal i ilden i kveld. Trykk på navnet så kan du se siste audition til de enkelte. Det er flere gullknappvinnere som skal konkurrere mot hverandre i kveld. Så det blir hard konkurranse.

Min Favoritt for i kveld

Man skal kanskje ikke ha favoritter i en konkurranse man selv deltar i. Men jeg føler vel egentlig ikke helt at vi konkurrerer mot hverandre. Vi har alle noe eget å tilby. Alles talent er unike. Det betyr ikke at de som ikke når toppen er dårlige eller dårligere enn den som står igjen til sist. Det betyr bare at vi er annerledes. Annerledes er bra. I kveld så har jeg en favoritt, det må jeg innrømme. Det er Sara og Amalie.

Jeg møtte Sara og Amalie på første audition dag. Jeg og venninnene mine hang med de nesten hele dagen. De er så fine mennesker. Genuine og ydmyke. Da de gikk inn for å spille foran dommerne så krysset jeg og venninnene mine fingrene for dem. Bare på basis av hvem de var som mennesker ønsket vi at de skulle gå videre. Det hjalp jo selvsagt også at de er utrolig dyktige! Se hvordan de rører dommerne og Solveig i videoen under.

Alle finalistene så langt

Jeg tror at finalen blir skikkelig bra. Det er et variert program og så mange dyktige folk som skal på scenen. Backstage kommer til å koke over av nervøsitet, men også kjærlighet og støtte. Det er så hyggelig backstage for alle ønsker alle godt. Jeg kommer til å legge ut mye på instastory under selve finalen, så følg meg gjerne på instagram. Ta en titt på alle finalistene under. En mer spennende finale sammensettning må du se langt etter!

Kunne ønske Festus kom videre

Festus og jeg hadde også første audition sammen. Jeg fikk snakket litt med han der og så har vi møttes noen ganger før også. Vi henger litt i samme miljø. Han er en så alright person som virkelig gir alt til dansen. Da jeg så semifinalen hans ble jeg helt satt ut. DET VAR SÅ BRA!!!!! Jeg skjønner fortsatt ikke at han ikke kom videre. Det var veldig synd for jeg tror vi har gått glipp av et forrykende finaleshow fra han. Lykke til å se opptreden hans uten å få noen tårer i øynene.

Mye uenighet om de som er i finalen

Det er mange som skriver litt av hvert på Norske Talenter sin Facebook side og instagram. Sterke meninger om hvem som skulle gått videre og hvem som ikke skulle det. Vi har alle egen meninger og er uenige om hva som er et talent og ikke. Det vet jeg alt om. Det er en hel skare av folk der ute som syns jeg bare skal holde kjeft og at jeg overhodet ikke har noe på Norske Talenter scenen og gjøre. Les innlegget mitt om det her.

Sånn er det dessverre. Folk lirer av seg litt av hvert i kommentarfeltet. Jeg syns Festus skulle ha gått videre, men det betyr ikke at de som gjorde det ikke fortjente det. Det er forskjell på å heie på noen og synes det er synd at de ikke kom videre. Enn å slenge dritt om de som faktisk kom videre fordi den du heiet på ikke gjorde det. Det er den som får mest stemmer av dere der hjemme som kommer videre, så da gjelder det å stemme så mye man har mulighet for. Jeg er super spent på å se hvem som kommer videre i kveld og jeg skal helt klart stemme på min favoritt!

Jeg har lagd en koseplan for å ikke la presset knekke meg!

Husk å slapp av så ofte du kan

Kos! Det er fokuset mitt fremover. Kose meg, slappe av og chille så mye jeg kan. Det er lett å glemme i disse høyhastighetstider. I hvert fall for meg nå som finalen nærmer seg med stormskritt. Det er kun 8 dager igjen og jeg er skikkelig nervøs allerede. Jeg kjenner på et enormt press, hovedsakelig det jeg legger på meg selv. Derfor har jeg bestemt meg for å ta så mange pauser jeg kan og nyte det fine været. Vi bor jo tross alt i Norge, hvem vet hvor lenge solen holder.

Besøk fra Island

Bestevenninnen min bor i Island for tiden. Derfor var det utrolig hyggelig å få en snarvisit fra henne i helgen som var. Da fikk jeg snakket ut om alle bekymringer og tanker jeg har hatt i det siste. Det er utrolig mye som surrer rundt i hodet mitt for tiden. Norske Talenter er en rar greie som stjeler alt av tankekraften min. Jeg drømmer om det og kan våkne opp av at jeg øver på diktet mitt i søvne. Det er faktisk ganske slitsomt. Så da Sunna tok turen fikk jeg ventilert og så ble det chill og kos. Det er viktig å ta pauser og noen ganger må man ha folk rundt seg som tvinger deg til å gjøre det.

Instagram pose eller hva det nå heter

Jeg prøvde meg på sånne bikini poser som jeg ser andre flotter seg meg på insta og ellers i bloggverden. Det viste seg ganske vanskelig. Har hørt det finnes måter å stå med beina og vri på kroppen som skal gi deg den «perfekte kroppen». Eller Kardashian kropp er det vel. Stor rumpa og smal midje. Nå som jeg driver med blogg så tenkte jeg at dette må jeg jo lære meg, men fant fort ut at det gidder jeg ikke.

Det hjelper vel kanskje heller ikke at jeg bruker farmor sin gamle badedrakt. Sexy er vel ikke første ord man tenker på da. Men jeg digger den, så da bruker jeg den. Det viktigste er jo å være seg selv og jeg er faktisk ganske tullete og veldig lite fancy. Så blir nok ikke så mye Kardashian pose greier på meg. Det er nok av andre som gjør det, så da kan jeg gjøre min greie i stedet. Men jeg må jo dele mine hederlige forsøk med dere.

Spis is, vær deg selv, nyt sola og kos deg

Nå er det langhelg for de som har en jobb som tillater det. For meg så blir det jobbing mot finalen. Det er bare en gang i livet man får stå i en finale i Norske Talenter, så da skal jeg virkelig gi mitt aller beste. Men heldigvis så kan jeg jobbe hjemmefra og bestemmer min egen timeplan. Så her skal sommerværet nytes i det fulle uansett. Derfor har jeg lagd en koseplan som jeg skal følge de neste dagene. Det kan være vanskelig å ikke la presset ta overhånd. Så da må det en liten plan til. Gjerne kommenter med ting du skal kose deg med de neste dagene!

KOSEPLAN

  1. Sykle ned til Ski sentrum og hamstre solo is jeg kan ha i fryseren
  2. Spise MASSE bær og kjøp ekstra blåbær til Hilda
  3. Øve på diktet i skogen
  4. Lage digge middager
  5. Sette av tid til å trene
  6. Kose med Hilda
  7. Lukte på blomstene i hagen
  8. Ta boblebad på en kjølig kveld
  9. Ha venner over på middag
  10. Sove til jeg våkner
  11. Ikke bli sint på meg selv om ingenting går etter planen

Fuck skammen, du er verdt et godt liv. Les her om hvordan du kan få hjelp!

Sofie_Frost_sort_neglelakk_operahuset
Jeg er ikke en psykolog

Flere har skrevet til meg og bedt om råd og hjelp. Først må jeg takke for tilliten og åpenheten, det betyr utrolig mye for meg. Det å vite at jeg har nådd ut til så mange var alt jeg ønsket med diktet mitt i semifinalen i Norske Talenter. Jeg ønsket at folk skulle begynne å snakke om det vanskelige og be om hjelp. Derfor ville jeg skrive dette innlegget om hvordan du kan gjøre akkurat det. Hvordan du kan få den hjelpen du trenger og fortjener.

Jeg har nemlig ikke sjans til å skulle åpne en dialog med hver enkelt som har skrevet til meg, skulle så gjerne gjort det, for dere fortjener alle å bli hørt og sett. Men jeg har ikke kapasitet. I tillegg er det en veldig viktig ting å huske, jeg er ikke profesjonell. Jeg er et vanlig menneske akkurat som deg, uten en psykologutdannelse eller annet som gjør meg kvalifisert til å gi de riktige rådene. Derfor skal jeg fortelle her om hvordan du kan gå frem for å få den hjelpen du trenger fra noen som vet hva de driver med.

Du er verdt hjelp

Først er det viktig å akseptere at du er verdt hjelpen. For det er du uten tvil! Det finnes ingen som er forbi punktet for hjelp, det er aldri noe som heter for sent. Uansett hvor gammel du er eller hvor syk du føler deg, så er det noen der ute som kan hjelpe deg. Og tro meg når jeg sier at det er verdt det. Alt det harde arbeidet er verdt det. Det å kunne se det lille lysglimtet i fremtiden, det lyset som aldri var der før, det er en følelse som ikke engang kan beskrives. Vi kan alle komme dit og alle fortjener det! DU fortjener det!

Foto av Lene Vaagland

Fuck skammen

For det andre så kast fra deg skammen om at det er en svakhet å måtte trenge hjelp. Det å be om hjelp er det største tegnet på styrke. Det å kunne ta ansvar for sitt eget velvære er viktig og det er null skam i det. Terapi er ikke noe å være flau over, veldig mange går i terapi i løpet av livet sitt. Av ulike årsaker. Noen er veldig syke, andre ikke. Du er ikke en «gærning» om du trenger terapi for å få orden på tankene dine, du er faktisk normal og modig.

Det tok meg veldig lang tid før jeg klarte å bestille en time hos en terapeut. Jeg hadde fått et telefonnummer av rektor på skolen min, den lappen hadde jeg i lommeboken i 6mnd før jeg klarte å ta steget for å bestille en time. Men jeg klarte ikke ringe selv. Det satt altfor langt inne, så rektoren min ringte for meg og jeg er overlykkelig for at han gjorde det. Det satte i gang veien mot bedring.

Du trenger ikke være alene

Under er en liste over stegene du kan ta for å få hjelpen du trenger. Føler du på noe tidspunkt at du ikke kommer til å klare å gjøre det alene, så be en du stoler på om å hjelpe deg. Om det er en venn, foresatt, familiemedlem, lærer eller kollega spiller ingen rolle. Det må være noen du kan betro deg til. Og husk, de rundt deg er faktisk utrolig villig til å hjelpe deg. De vil at du skal ha det bra og vil hjelpe deg med glede.

Jeg tenker ofte at hvorfor skulle noen ville hjelpe meg, hvorfor er noen i det hele tatt glade i meg. Er man psykisk syk så har man ofte stygge tanker om seg selv. Det som har hjulpet meg er å tenke hvordan jeg ville reagert hvis en god venn av meg hadde spurt meg om hjelp. For hadde noen jeg er glad i gjort det, så ville jeg hjulpet vedkommende med glede! Alle mennesker liker å føle seg nyttige og viktig for andre. Du er ikke til bry om du ber noen om å ringe en psykolog for deg eller å bli med deg til fastlegen. Jeg får angstanfall hver gang jeg er hos gynekologen, så der har jeg drasset med meg mamma, storesøster og venninner. De stilte opp, holdt meg i hånden og støttet meg der jeg lå med beina til hver sin kant.

Sofie_Frost_slampoesi_operahusetFoto av Lene Vaagland

Liste med muligheter for hjelp
  1. Kontakt fastlegen din. Forklar hvordan du har det og be om henvisning til psykolog. Ventetiden varierer etter hvor akutt du trenger hjelp. Så hverken under eller overdriv, vær ærlig.
  2. Privat psykolog har ofte kortere ventetid, men er veldig dyrt. Et kjapt googlesøk med «privat psykolog og byen du bor i» burde hjelpe med å finne noen i nærheten av deg.
  3. Skole: går du på skole så kan du ta tak i en lærer du stoler på og be om hjelp. De skal kunne peke deg i riktig retning og bra tilbud som er under skolen din. Helsesøster og helsestasjonen er også der for deg. Stikk hodet innom og fortell hvordan du har det.
  4. AKUTT: hvis du føler at du er på nippet til å ta ditt eget liv så dra på legevakten med en gang! Du kan også ringe 113 eller Mental Helse på 116 123. Begge disse telefonene er døgnåpne og gratis.

Les mer om hvordan få hjelp her.

Foto av Lene Vaagland

Min reise kort oppsummert

Jeg håper dette er til hjelp for noen der ute. Selv så har jeg gått til en del forskjellige terapeuter før jeg fant ut hva som var best for meg. Da jeg var på mitt sykeste gikk jeg en gang i uken til Folloklinikken i et helt år. Nå har jeg vært uten terapi i 12mnd og skal i morgen starte på en ny runde hos en annen psykolog som er spesialist i akkurat mine typer traumer.

Det er en lang prosess og ofte lurer jeg på om jeg noengang kommer til å bli helt frisk. Men så tenker jeg tilbake på tiden da jeg ikke klarte kle på meg, ikke klarte sove, ikke klarte jobbe, ikke klarte å være alene til der jeg er i dag. Jeg er fortsatt syk, men jeg er mye bedre. Nå kan jeg se for meg en fremtid der jeg er 100% selvstendig. En hverdag der jeg har lært meg de verktøyene jeg må bruke for å holde meg så frisk som jeg kan bli. Traumene kommer alltid til å være der, men de har mindre og mindre tak på meg. Nå kan det faktisk gå hele dager uten at jeg blir påmint det vonde jeg har vært igjennom. FOR en seier det er!

 

Fuck skammen, du er verdt et godt liv. Be om hjelp!