Jeg har lagd en koseplan for å ikke la presset knekke meg!

Husk å slapp av så ofte du kan

Kos! Det er fokuset mitt fremover. Kose meg, slappe av og chille så mye jeg kan. Det er lett å glemme i disse høyhastighetstider. I hvert fall for meg nå som finalen nærmer seg med stormskritt. Det er kun 8 dager igjen og jeg er skikkelig nervøs allerede. Jeg kjenner på et enormt press, hovedsakelig det jeg legger på meg selv. Derfor har jeg bestemt meg for å ta så mange pauser jeg kan og nyte det fine været. Vi bor jo tross alt i Norge, hvem vet hvor lenge solen holder.

Besøk fra Island

Bestevenninnen min bor i Island for tiden. Derfor var det utrolig hyggelig å få en snarvisit fra henne i helgen som var. Da fikk jeg snakket ut om alle bekymringer og tanker jeg har hatt i det siste. Det er utrolig mye som surrer rundt i hodet mitt for tiden. Norske Talenter er en rar greie som stjeler alt av tankekraften min. Jeg drømmer om det og kan våkne opp av at jeg øver på diktet mitt i søvne. Det er faktisk ganske slitsomt. Så da Sunna tok turen fikk jeg ventilert og så ble det chill og kos. Det er viktig å ta pauser og noen ganger må man ha folk rundt seg som tvinger deg til å gjøre det.

Instagram pose eller hva det nå heter

Jeg prøvde meg på sånne bikini poser som jeg ser andre flotter seg meg på insta og ellers i bloggverden. Det viste seg ganske vanskelig. Har hørt det finnes måter å stå med beina og vri på kroppen som skal gi deg den «perfekte kroppen». Eller Kardashian kropp er det vel. Stor rumpa og smal midje. Nå som jeg driver med blogg så tenkte jeg at dette må jeg jo lære meg, men fant fort ut at det gidder jeg ikke.

Det hjelper vel kanskje heller ikke at jeg bruker farmor sin gamle badedrakt. Sexy er vel ikke første ord man tenker på da. Men jeg digger den, så da bruker jeg den. Det viktigste er jo å være seg selv og jeg er faktisk ganske tullete og veldig lite fancy. Så blir nok ikke så mye Kardashian pose greier på meg. Det er nok av andre som gjør det, så da kan jeg gjøre min greie i stedet. Men jeg må jo dele mine hederlige forsøk med dere.

Spis is, vær deg selv, nyt sola og kos deg

Nå er det langhelg for de som har en jobb som tillater det. For meg så blir det jobbing mot finalen. Det er bare en gang i livet man får stå i en finale i Norske Talenter, så da skal jeg virkelig gi mitt aller beste. Men heldigvis så kan jeg jobbe hjemmefra og bestemmer min egen timeplan. Så her skal sommerværet nytes i det fulle uansett. Derfor har jeg lagd en koseplan som jeg skal følge de neste dagene. Det kan være vanskelig å ikke la presset ta overhånd. Så da må det en liten plan til. Gjerne kommenter med ting du skal kose deg med de neste dagene!

KOSEPLAN

  1. Sykle ned til Ski sentrum og hamstre solo is jeg kan ha i fryseren
  2. Spise MASSE bær og kjøp ekstra blåbær til Hilda
  3. Øve på diktet i skogen
  4. Lage digge middager
  5. Sette av tid til å trene
  6. Kose med Hilda
  7. Lukte på blomstene i hagen
  8. Ta boblebad på en kjølig kveld
  9. Ha venner over på middag
  10. Sove til jeg våkner
  11. Ikke bli sint på meg selv om ingenting går etter planen

Trening, rydding, godt for sjela

Fra nedtur til nøytral

Heldigvis er det verste fra gårsdagen over. Psyken føles mer stabil og jeg startet faktisk dagen med trening. Hver eneste psykolog og lege jeg har hatt har sagt at trening er den beste medisinen mot depresjon. Det stemmer nok det, men det er jævlig vanskelig å trene når man er nede. Når det å stå opp av sengen er en utfordring så ser jeg ikke helt for meg hvordan jeg i tillegg skal komme meg ut for å løpe litt. Derfor fokuserer jeg på det lille. I dag jogget jeg dritsakte i 15min og jeg er superstolt. Jeg vet jo at å trene regelmessig er bra for meg, så det gjelder å tvinge seg ut så ofte det går. En vakker dag skal jeg tilbake til da trening var en naturlig og gøy del av hverdagen. Jeg er faktisk kvalifisert personlig trener, det er litt rart å tenke på nå som jeg er i dårligere form enn noen gang. Håp er det i hvert fall, jeg vet jo hvordan jeg skal komme meg tilbake i form. Utfordringen er bare det å faktisk få gjort det.

Terapihund og joggepartner

Det lå mange tanker bak det å skaffe seg hund. Jeg er vokst opp med hund og det var et stort savn da jeg flyttet hjemmefra. Men det var ikke før psyken virkelig gikk i tusen knas og jeg måtte flytte hjem igjen som 26-åring, at jeg bestemte meg for jeg måtte skaffe en hund. Psykologen min var helt enig. Det er noe med det å kunne rette fokus ut av en selv. Å ha noen å ta vare på og som er fullstendig avhengig av deg. Hilda får meg opp og ut hver morgen. I tillegg føler jeg meg aldri alene. Siden jeg fikk henne har jeg nesten ikke hatt mareritt. Det er faktisk litt sjukt å tenke på. Hun sover selvsagt i sengen min og hver gang jeg våkner opp og er redd så kjenner jeg at hun ligger der ved siden av meg. Det roer ned frykten og jeg klarer å sovne igjen.

Operert

Hilda var litt snurt da hun ikke fikk lov å bli med på joggings i dag tidlig. Hun ble nemlig operert for bare 1 mnd siden og må holde seg i ro. Hun får kun lov å gå tur 5 minutter av gangen. Hilda er en super aktiv hund, så hun sliter litt med restriksjonene sine. Forhåpentligvis blir hun helt frisk å fin om noen måneder og kan løpe fritt. I kveld skal hun på rehabiliteringstime, blir spennende å se hva de sier!

Ellers vil jeg bare skryte av at jeg faktisk har ryddet i dag, nesten alt jeg hadde tenkt til å rydde. Arbeidsplassen er i hvert fall klar til bruk. Nå skal det skrives! Finalen i Norske Talenter er jo søren meg om bare 2 uker!!!!

Nedturen kommer alltid som et slag i trynet etter en opptur.

Holdt av lørdagen til å være trist

Hele lørdagen etter semifinalen i Norske Talenter hadde jeg holdt av til å være trist. Lærdommen har vært at det trenger jeg. En hel dag på å være nede. Hver gang jeg opplever en stor opptur så faller jeg dagen etter. Det tok meg lang tid til å forstå hvorfor, mulig jeg enda ikke helt vet det egentlig. Det bare skjer systematisk. Jeg antar det har noe med at adrenalinet er skyhøyt i flere timer for så å falle helt. Det gjør noe med kroppen og hodet. Så jeg hadde holdt av dagen etter semifinalen til å være trist. Men jeg var ikke trist på lørdag. Sliten, veldig sliten, men ikke trist. Det var utrolig deilig å bare være tilfreds, det svarte hullet kom ikke. Jeg hadde litt energi til å jobbe mot teaterforestillingen jeg skulle spille mandag 30 april. Hele tiden gledet jeg meg til 1 mai. Da skulle jeg ta meg fri. Da skulle jeg slappe av før arbeidet mot finalen skulle starte 2 mai. Endelig slapp jeg nedturen og jeg kunne bare nyte fredagens seier og alt det spennende jeg har på agendaen fremover. Jeg turte å tenke tanken om at jeg kanskje er ferdig med nedturene mine.

Men så kom 1 mai og nedturen

Hilda er den eneste grunnen til at jeg klarte å stå opp i dag. Hun må ut på tur. Hadde det ikke vært for henne hadde jeg blitt liggende i sengen i hele dag. Jeg klarer nesten ikke skrive. Har ikke lyst til å gjøre noen ting, bare det å ta en dusj var vanskelig. I dag er dagen jeg har falt psykisk. Håpet om at nedturene var over ble knust. Hver nedtur gjør meg skikkelig sint. Jeg blir sint fordi jeg har ingen grunn til å være lei meg nå. Livet smiler for faen, men så sitter jeg her og er en mørk sky av et menneske. På fredag kapret jeg en plass i finalen til Norske Talenter, jeg fikk flest stemmer av alle og så mange flotte tilbakemeldinger. Nå sitter jeg her og er deprimert. Det er surrealistisk.

Det er lov å være nede

Hele tiden må jeg minne meg på at det er lov å være nede. Men det er vanskelig fordi jeg blir frustrert og sint på meg selv. Gjennom de siste årene har jeg lært litt av hvert for å takle disse stundene. De har tidligere kommet som lyn fra klar himmel, men etterhvert har jeg lært å bli kjent med mønstrene mine. Jeg vet at i dag varer kun i dag. Nedturen jeg er på nå kommer mest sannsynlig til å være over til i morgen. Det er en konsekvens av å ha opplevd noe så ekstremt som jeg gjorde på fredag, for det er ekstremt. Flere uker med oppbygd spenning, 14 timer på H3 Arena, første live sending der jeg forteller flere hundre tusen mennesker om mitt selvmordsforsøk, avstemming og plass i finalen. Det er ikke hverdagskost. Da er det ikke rart at psyken blir påvirket. Det jeg nå går igjennom er forventet og ikke minst OK! Det er OK å være nede i blant. Vi er ikke supermennesker, livet har opp og nedturer.

I dag skrives av og det er greit

Jeg har lært å akseptere disse dagene. Noen ganger er det vanskeligere enn andre. I dag er en vanskeligere dag. Da er det viktig at jeg hører på kroppen og hodet. Planen var å rydde huset, vaske klær og komme i orden etter kaoset den siste uken, men den planen skal jeg drite i. For det jeg vil i dag er å gjøre INGENTING og det er akkurat det jeg skal gjøre. Dagen skrives av rett og slett. Det blir netflix for alle penga og det er faktisk greit. Jeg har ikke orket å ta noen bilder, så jeg skal spe på her med et lite utvalg jeg har fra før. Jeg håper dere lytter til kroppen når den sier i fra og at dere tillater dere å være nede av og til. Det er ikke alltid lett å kjempe imot, noen ganger må man faktisk akseptere at man er nede og at det er greit. For det er det.

2 dager igjen og mamma er hjemme!

Veldig stressa

Det er jo ikke en hemmelighet akkurat at jeg er stressa. Nå er det bare 2 dager igjen til semifinalen til Norske Talenter. Siden vi må være på H3 Arenaen i 13 timer så har jeg måttet finne hundepass. Hilda er nyoperert, så hun kan ikke gå noe særlig og trenger ekstra mye kjærlighet. Det har vært vanskelig å finne en som kunne passe henne. Jeg har nemlig nettopp flyttet til Ski og jeg kjenner ingen her. Det er for langt og for stressende for Hilda å skulle reise inn til Oslo. Det at Hilda har vært dårlig har vært en ekstra påkjenning. Man blir jo så hinsides glad i disse dyra og Hilda betyr alt for meg. Jeg lar ikke hvem som helst passe henne.

Mamma kom hjem!

Så tro det eller ei, mamma fløy fra Bodø til Oslo i dag for å hjelpe meg! Da hun sa at hun skulle komme så begynte jeg nesten å gråte. Hele meg ble 10 kilo lettere. Hun bare skjønte at jeg trengte litt ekstra støtte denne uken. Jeg hadde ikke sagt noe eller bedt henne om noe. Men sånn er hun, hun bare vet. Mamma kjenner meg så godt. Vi har vært igjennom mye sammen og er veldig like. Det å ha henne her nå betyr så utrolig mye. Jeg har ikke likt å innrømme hvor mye denne prosessen har tatt på og hvor mye jeg trenger ekstra støtte. Jeg ser på meg selv som en selvstendig og sterk dame. Jeg liker ikke å be om hjelp. Da er det godt å ha folk rundt seg som tar tak. Mine nærmeste av venner og familie er sånn, de tar tak og sier at nå må jeg skjerpe meg. De minner meg på at det å be om hjelp og støtte er en styrke, ikke en svakhet. Det er godt å få en slik påminnelse i blant. Be om hjelp, det er det beste rådet jeg har å gi i livet. Be om hjelp når du trenger det og gi hjelp når du kan. Vi er alle her på denne kloden for å være tilstede for hverandre.

Det er tradisjon når man kommer til huset i Ski å ta en vandring i hagen. Så da mamma kom så måtte vi gå en tur slik at jeg kunne vise henne hva som har spiret og grodd i det siste. Det er utrolig deilig å ha hage rett ved skogen. Det er stille, frisk luft og fantastisk når man har hund. Bildene under er fra hagen.

Kamerasky

Mamma er litt kamerasky. Når du ser på dommerutvelgelses videoen så ser man at kameraet er rett oppe i trynet hennes. Det var sånn gjennom hele opptreden. Da jeg sto på scenen så kunne jeg ikke se henne, jeg så kun kamera. Det første jeg tenkte var: NEEEEI! Nå kommer mamma til å være skikkelig ukomfortabel! Det var veldig synd egentlig. Jeg forstår jo at kamerafolka ville fange opp reaksjonene hennes, men en liten advarsel hadde vært fint. Hun fikk nesten ikke sett meg opptre og sa at det var synd. Heldigvis så tok mamma det på strak arm. Og videoen der Mona Berntsen løper bort for å klemme henne er veldig fin.

Kvelden før kvelden før

I kveld skal mamma og jeg kose oss. Det er så deilig å ha noen å snakke med her ute i skauen. Det hjelper å få tankene bort på noe annet. For i morgen er det første dag med prøver. Da bærer det bort til H3 Arenaen på Fornebu for øving og tekniske prøver. Jeg gleder meg utrolig mye, endelig er det ordentlig i gang. Det blir godt å få stått litt på scenen, gå igjennom diktet og legge en plan for fredag. Jeg lover å ta masse bilder og skrive et innlegg om det i morgen. Men akkurat nå så skal jeg kose meg! Mamma har masse bilder fra Nord Norge jeg skal se på og vin skal drikkes. Vi snakkes i morgen folkens!

11 dager til Norske Talenter!

Mitt aller første blogginnlegg dere!

Føles faktisk mye mer nervepirrende enn jeg først hadde forventet. Fult mulig nervene har noe å gjøre med det faktum at det bare er 11 dager igjen til jeg skal stå på scenen i Norske Talenter. Det er utrolig rart å tenke på at jeg har en plass i semifinalen, hadde aldri trodd at jeg skulle nå så langt. Trykk her for å se mine to opptredener hittil.

Sofie_Frost_slampoesi norske talenter

Kommentarfeltet

Det er få som driver med det jeg gjør, det er ganske nytt i Norge . Jeg har lenge lurt på om jeg passer inn i konkurransen for det er ikke så mange som vet hva slampoesi er. Etter dommerutvelgelsen fikk jeg med meg en diskusjon på TV 2 nyhetene sine facebooksider om at det jeg gjør ikke er et talent. Folk skrev at jeg ikke hører hjemme i konkurransen. Dette var jo selvsagt utrolig kjipt å lese og hjalp ikke akkurat på selvtilliten. Jeg har jo lært for lenge siden å ikke lese kommentarfeltet, men vi mennesker har jo en sånn stygg nysgjerrighet av og til, som det kan være vanskelig å kontrollere. Heldigvis klarte jeg å rive meg løs fra alle kommentarene og heller fokusere på hvorfor jeg sa ja til å være med på Norske Talenter.

Hvorfor sa jeg ja?

Grunnen er fordi jeg har noe å si, det er opplevelser jeg vil snakke om som jeg mener er viktige, som jeg ønsker å dele. For er det noe jeg har lært de siste årene så er det at jeg er ikke alene i mine erfaringer og følelser. Vi er så utrolig mange og vi trenger å få snakket ut og vi trenger å bli sett. Derfor er jeg med på Norske Talenter. Jeg håper du vil følge meg på reisen!

Dagene som kommer nå skal brukes på å forberede meg til min aller første live TV sending, men også til å chille. Jeg har en tendens til å føle ganske mye, så da er det viktig å tenke på litt andre ting også. Heldig for meg så har jeg en liten pelsklump ved navn Hilda som hjelper meg masse der.

Hilda har en tendens til å vekke meg kl 07.00 hver morgen fordi hun er så altfor gira på å starte dagen. I morges gikk turen ut i skogen, jeg for å se hvor langt våren er kommet, hun for å tråkke på alle blomstene jeg finner.  Klarte heldigvis å redde nesten alle krokusene, men en stakkars liten kar ble litt ned trampet. Naturens lover der altså.

De neste dagene

Uken som kommer blir ganske hektisk med forberedelser for live sending, men også mitt vanlige liv som frilans artist. For selv om jeg gjerne skulle viet hele min tid til semifinalen, så har jeg jo også en frilans tilværelse å opprettholde. Det er et veldig uforutsigbart liv, men så utrolig spennende også. Jeg spiller teater bare noen dager etter semifinalen min og jeg har flere spoken word gigs. Samtidig som dette har jeg skriveopphold på Akershus Teater. Der skriver jeg på et teaterstykke og får god veiledning av de som jobber der.

Men nå setter jeg meg ned med dagens første kaffe. Som dere kan se under så har jeg øvd meg på å style rundt kaffekoppen. Hvor fancy det ble er ikke godt å si, må kanskje øve meg litt til.